Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 1. Planens bakgrunn og lovhjemmel - 2. Planens utforming
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F olkeskolelovene
av 1936 om
utarbeidelse av en
ny normalplan
Nye tanker om
den nye
normalplanen
N ormal
plankomiteen av 1936
Alle de viktigste av de offentlige komiteer hvis utredninger ble
av mer eller mindre direkte betydning for skolelovene av 1935 og
1936, hevdet således at en mer ensartet folkeskole var en
forutsetning for gjennomføringen av den enhetsskoleordning som var på
tale. De var også alle av den mening at den større ensartethet
måtte kunne oppnåes ved bl. a. å gjøre en ny normalplan til en
viss grad bindende for kommunene. I samsvar med dette fikk
folkeskolelovene av 1936 følgende passus — her siteres fra
by-skoleloven (§ 9 c) —: «Vedkommende departement skal fastsette
en normalplan med undervisningsplaner og
timefordelingstabel-ler. I normalplanen skal fastsettes minstekrav som er bindende
for alle skoler.» Landsskoleloven hadde den samme bestemmelse,
men der het det «mønsterplan», ikke «normalplan».
Da en var kommet inn i 1930-årene, var det imidlertid blitt en
meget utbredt oppfatning at en ny normalplan ikke bare burde
bidra til å gjøre folkeskolen mer ensartet, men at den også burde
tjene den hensikt å fremme indre reformer i folkeskolen. Av de
komiteene som på forskjellig vis gav bidrag til utforming av det
skolesystem som ble innført i og med lovene av 1935 og 1936, var
både Lærerorganisasjonenes skolenemnd og Plankomiteen for
den nye skoleordning sterkt opptatt av denne side av saken. Fram
for alt var det «arbeidsskoleprinsippet» de ønsket realisert. Dette
begynte også å bli satt ut i livet i praktiske forsøk i skolen, og i
den pedagogiske debatt fikk det en stadig bredere tilslutning. Da
arbeidet med den nye normalplanen virkelig ble tatt opp, var det
i alle tilfeller klart at sterke krefter ønsket at dets hovedformål
måtte bli å fremme en reform av folkeskolen i pakt med
arbeids-skolepedagogikkens ideer.
2. Planens utforming
Den 29. desember 1936 oppnevnte departementet den komiteen
som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til den nye normalplanen.
Offisielt ble det ikke gjort rede for komiteens sammensetning,
men forskjellige kilder viser at den bestod av skoleinspektør B.
Ribsskog (formann), overlærer Anna Sethne, rektor Magnus
Alfsen, skoledirektør T. Hagemann, lærer Jakob Kolrud og
skoleinspektør Jørgen Sanden. Noe senere ble den supplert med
lærerne Ingebjørg Øpstad og Aksel Elden. Det ble heller ikke offisielt
gitt noen opplysninger om hvordan komiteen organiserte sitt ar-
16
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
