Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 2. Planens utforming
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
beid og i hvilken utstrekning den benyttet seg av underkomiteer
og fagkonsulenter.
Allerede i 1937 begynte man å vente den nye planen
(departementsskriv av 10.4. 1937), men den kom ikke før ut på høsten
1939. Siden lovene skjelnet mellom landsskole- og
byskoleord-ning, måtte planen presenteres i to utgaver, «Normalplan
(mønsterplan) for landsfolkeskulen» og «Normalplan for
byfolkesko-len», men så langt det gjelder prinsipielle spørsmål, er det ingen
forskjell mellom utgavene. De utgjør én plan. I denne
innstillingen er det naturlig å omtale den som «Normalplanen».
Planen har disse fire kapitlene — her gjengitt fra
byskolepla-nen:
A. Innleiing.
B. Undervisningsplaner.
C. Karakter og karaktergiing.
Års- og avgangsprøver.
D. Instrukser.
De to første kapitlene er de mest omfattende, og de er også av
størst interesse i denne sammenheng. Egentlig er de emnene som
er behandlet der, de eneste som måtte behandles i Normalplanen
om komiteen hadde holdt seg strengt til lovens ord. Som i 1889
ble det nemlig også i 1936 nevnt en rekke forhold i lovtekstene
som det i den enkelte kommunes skoleplan skulle gis nærmere
bestemmelser om, men den tidligere refererte passus om en
normalplan var bare knyttet til ett av disse forhold. Det var det
punktet i oppregningen som i byskoleloven lød slik (§ 9, c):
«Skolens fag og målet for undervisningen i hvert av dem med
undervisningsplan og timefordelingstabell», dvs. et ledd som uten
reell forandring var overført fra lovene av 1889. Imidlertid fant
komiteen det tydeligvis ikke rimelig å begrense seg til de spesielt
nevnte emner, men heller følge tradisjonen og utarbeide en norm
for en mer eller mindre fullstendig skoleplan. Sannsynligvis
betraktet den det som en selvfølge at den måtte behandle
karakter-givningsproblemer og års- og avgangsprøver selv om lovene ikke
nevnte dette i forbindelse med utarbeidelsen av normalplanen.
De fleste av de forhold den ellers fant å burde ta opp uten
direkte å ha fått det i oppdrag etter lovtekstene, finnes omtalt under
instruksene i siste kapittel.
Ved sitt innledningskapittel skiller Normalplanen av 1939 seg
klart fra de tidligere normalplaner. Mens de bare behandlet
17
To utgaver,
med én plan
Planens
disposisjon
Planens innhold
Et viktig
innledningskapittel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
