Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 2. Planens utforming - 3. Arbeidsskoleprinsippet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Planene for de
enkelte fag
Planens
hovedsikte
Et programskrift
hvert enkelt fag for seg, drøfter den i sin innledning en rekke
spørsmål som har med undervisningen i sin alminnelighet å
gjøre. I de ti avsnittene som kapitlet er delt i, behandles bl. a.
timefordelingsproblemet og fastsettelsen av minstekrav og ellers
forskjellige sider ved det pedagogiske grunnsyn planen hviler på.
Annet kapittel har mer tilfelles med det tilsvarende i de
foregående normalplanene. Som der kalles planene for de enkelte
fag undervisningsplaner, og som der er de aller fleste av disse
planene innbyrdes like med hensyn til oppbygning. I planen av
1939 gjøres det for hvert fag rede for I Mål, II Minstekrav, III
Rettleiing, IV Arbeidsplan for klassene. For
kristendomskunnskap er regelen brutt idet det der ikke finnes noe eget avsnitt om
minstekrav; det er bare vist til lovenes formulering av målet for
undervisningen i faget. Sammenlignet med den foregående
normalplan betyr dette at de enkelte fag har fått sterkere oppdelte
planer. Samtidig er de også blitt meget fyldigere. Dessuten er
engelsk kommet til som nytt fag.
Det er i det vesentlige i disse to kapitler det må søkes etter
«bærende prinsipper» i Normalplanen av 1939.
3. Arbeidsskoleprinsippet
Normal plankomiteen av 1936 var selvfølgelig innforstått med at
den opprinnelige tanke med en ny normalplan var å gjøre
folkeskolen mer ensartet i alle landets kommuner. Den anstrengte seg
også utvilsomt for at denne hensikt skulle oppnåes. Det endelige
resultat vitner likevel om at komiteen først og fremst var opptatt
av å ville realisere de ideene i skolen som arbeidsskolebevegelsen
hadde på sitt program. Det heter da også i planen at den tar
«sikte på å gjennomføre arbeidsskolens prinsipp, elevaktivitetens
prinsipp i den utstrekning det høver» (s. 16, alle sidehenvisninger
til planen gjelder byskoleutgaven), og spesielt i
innledningskapitlet gjøres det meget for å forklare hva dette innebar både
for skolens mål og metoder. Uten tvil var Anna Sethne og B.
Ribsskog de fremste talsmenn i komiteen for disse ideene — eller
for «.arbeidsskoleprinsippet» som også er planens betegnelse.
I virkeligheten ble planen av 1939 et arbeidsskolebevegelsens
programskrift. En nærmere drøfting og vurdering av den må
derfor naturlig ta sitt utgangspunkt i en undersøkelse av de
arbeids-skoleideene den gikk inn for.
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
