Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 3. Arbeidsskoleprinsippet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fire stikkord
Aktivisering
av elevene
En naturlig
arbeidsmåte
Arbeidsmåter
med egenverdi
En
komiteinnstilling om [-arbeidsskole-pedagogikken-]
{+arbeidsskole-
pedagogikken+}
Slik disse ideene er utformet i planen — stort sett som praktiske
råd om hvordan skolearbeidet bør legges an — lar de seg i det
vesentlige sammenfatte under disse fire stikkordene:
elevaktivitet, individualisering, gruppearbeid og samlet undervisning.
Planen selv gir ikke en slik sammenfatning, men dens råd om
arbeidet faller i realiteten i fire grupper som det er naturlig å gi
de nevnte betegnelsene. Planen selv gir for øvrig heller ikke noen
mer inngående orientering om arbeidsskolepedagogikkens
generelle intensjoner. Ved en redegjørelse for disse er det derfor lite
vunnet ved å følge planens egen framstilling, og til dels er det
nødvendig å søke også til andre orienteringer om ideene.
Elevaktivitet behandles særlig i et avsnitt med
«Arbeidsskole-prinsippet» som overskrift, der det da også betraktes som
hovedsaken ved dette prinsippet at elevene på forskjellig vis aktiviseres
i skolen. Det heter at planen legger hovedvekten på elevenes
allsidige og selvstendige arbeid. Ifølge det prinsipp det her er tale
om, skal det appelleres til initiativ og selvstendig virksomhet, til
vilje og handling fra elevenes side. «Overalt der det er
hensikts-svarende, må en legge arbeidet slik an at elevene selv blir mest
mulig aktive. Elevøvinger, elevforsøk og andre arbeidsoppgaver
må derfor få en framskutt plass i skolen,» heter det (s. 16—17).
Under overskriften «Individuelt arbeid» er det også særlig
elevaktivitet det tales om. Der anbefales det at elevene får være
med og drøfte og planlegge arbeidet, det heter at de bør
oppmuntres til å spørre, og de bør selv lete etter de opplysninger de
måtte trenge for å få løst sine oppgaver. Planen ser det slik at de
derved lærer en arbeidsmåte som er naturlig også utenfor skolen,
også der lærer en ved å «undersøke, spørre seg for, samtale og
lese» (s. 14).
Normalplanens råd om elevaktivitet har således nær
sammenheng med en av arbeidsskolepedagogikkens mest sentrale ideer:
Arbeidsmåter som læres og innøves i skolen, lar seg overføre og
anvende også utenfor skolens område. Rasjonelle arbeidsmåter
representerer derved en verdi som er relativt uavhengig av om de
er innlært i forbindelse med et lærestoff av den ene eller den
annen art. Å lære arbeidsmåter, metoder og teknikker blir altså
et mål i seg selv ved siden av de øvrige mål en skal forsøke å nå
i skolen.
Dette syn på arbeidsmåtenes verdi kom særlig til uttrykk i
Innstilling II (1938) fra Plankomiteen for den nye skoleordning, en
komiteinnstilling med meget nær tilknytning til utarbeidelsen av
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
