Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 3. Arbeidsskoleprinsippet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lærestoffet —
et arbeidsstoff
Kritikk mot den
tradisjonelle
skole
« U
ndervisnings-planene i
folkeskolen»
Normalplanen. Komiteen som tellet både Anna Sethne og B.
Ribsskog blant sine medlemmer, trakk opp retningslinjer for en
indre reform av skolen i samsvar med arbeidsskolebevegelsens
program, og gjorde i den forbindelse mer utførlig rede for en del
av ideene enn det er gjort i Normalplanen. Innstillingen er i
virkeligheten av betydning for forståelsen av planens intensjoner.
For Plankomiteen for den nye skoleordning var det et
hovedsynspunkt at skolen måtte legge en langt større vekt enn tidligere
på å lære elevene rasjonelle arbeidsmetoder, metoder som lot seg
tilpasse og bruke også på andre felter enn skolefagenes, og som
samtidig tjente til å oppøve evner og anlegg, overhodet fremme
elevenes åndelige vekst. I samsvar med dette måtte lærestoffet
først og fremst betraktes som et arbeidsstoff for elevene, het det.
Det måtte mer bearbeides enn tilegnes. Komiteen sa nok at
stoffet «ganske visst» ikke var uten egenverdi, men den framholdt
meget sterkt at «.Bearbeidelsen av dette stoff er undervisningens
formål og mening», og at måten dette ble gjort på, var av
avgjørende betydning for hva skolen evnet å gi. Den sa bl. a. at «det
er arbeidsformen i det daglige arbeide som først og fremst
betinger almenskolens effektivitet; jo bedre arbeidsform dess bedre
skole».
En oppfatning som denne ligger åpenbart til grunn også for
Normalplanens anbefaling av arbeidsmåter som aktiviserer
elevene. Hva planen tar klart avstand fra, er således en skole som
legger hovedvekten på hukommelsesarbeid, på
kunnskapstilegnelse i og for seg, på innprenting av et lærestoff ved
leksegjen-nomgåelse, lekselæring og leksehøring. Nettopp i forbindelse
med vurderingen av lærestoffet kontra arbeidsmåtene retter den
altså en skarp kritikk mot framtredende trekk ved den
tradisjonelle skole.
Ikke minst da det gjaldt dette forholdet, mente for øvrig
Nor-malplankomiteen å kunne støtte seg ikke bare til sitt eget skjønn
og til tidens reformtanker på skolens område. Den så seg også
i stand til å bygge på omfattende undersøkelser, endog nylig
foretatte undersøkelser i vårt eget land med direkte henblikk på
utarbeidelsen av Normalplanen. Her siktes det til de undersøkelser
som Ribsskog hadde hatt ledelsen av sammen med professor
Ana-thon Aall, og som de hadde gjort rede for i verket
«Undervisningsplanene i folkeskolen» (1936). I virkeligheten kom dette
arbeidet til å bli tillagt meget stor vekt under utarbeidelsen av
Normalplanen av 1939. Både ved de problemstillinger arbeidet
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
