Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 3. Arbeidsskoleprinsippet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Legges
hovedvekten på [-kunskaps-tilegnelsen?-]
{+kunskaps-
tilegnelsen?+}
Hvor meget
husker elevene?
De viktigste funn
Tolkning av
resultatene
er viet, og ved de tolkninger det rommer av undersøkelsenes
resultater, er det meget opplysende om hvordan det ble resonnert
da Normalplanen ble til.
Det første av de fire hovedspørsmål Ribsskog og Aall stilte seg,
var formulert slik: «Hva krever først og fremst
undervisningsplanene i orienteringsfagene — kunnskaper eller opplæring til mere
selvstendig arbeide — og legger skolen i sitt arbeide hovedvekten
på kunnskapstilegnelsen slik som kritikerne påstår?» På
grunnlag av en gjennomgåelse av normalplanene fra 1920-årene og 5
kommunale undervisningsplaner fant de at det i det vesentlige
måtte svares bekreftende på det første leddet i spørsmålet, og
uten å vise til spesielle undersøkelser mente de å kunne si at det
stort sett måtte gis et bekreftende svar også på spørsmålets siste
ledd. Hva de dermed hadde konstatert om folkeskolens
undervisning i orienteringsfagene — her: kristendomskunnskap, historie,
geografi og naturfag — dannet så bakgrunn og utgangspunkt for
annet hovedspørsmål, det som arbeidets meste omfattende
undersøkelser tok sikte på å belyse.
Det andre hovedspørsmålet — som det ville være upraktisk å
gjengi i forfatternes formulering fordi de knyttet det til spesielle
forhold ved undersøkelsene — gjaldt dette: Hvor meget husker
elevene etter en lengre tids forløp av det som de ifølge planene
må forutsettes å ha lært i orienteringsfagene? Det ble angrepet på
den måten at en rekke utvalg av elever fikk å besvare spørsmål
fra stoffområder som de ifølge planene hadde arbeidet med på
lavere klassetrinn enn det de befant seg på. De fleste ble prøvet
i stoff som de forutsattes å ha lært året i forveien. Ved den største
undersøkelsen deltok noe over 13 000 elever.
Resultatet av hovedundersøkelsen viste at 61 % av
kunnskaps-spørsmålene ble besvart riktig i kristendomskunnskap, 52 % i
geografi, 41 % i naturfag og 24 % i historie. Men funnene i og
for seg er det liten grunn til å feste seg ved i denne sammenheng.
Det som interesserer, og som interesserer fordi det kaster lys over
Normalplanens bærende ideer, er bare tolkningen av funnene og
de konklusjoner som ble trukket av dem.
Ribsskog og Aall mente å ha godtgjort ved sine undersøkelser
at resultatet av det arbeid skolen la hovedvekten på «ikke er
særlig oppmuntrende når det gjelder store deler av lærestoffet».
Prøvene hadde vist at meget av undervisningsplanenes stoff var
«altfor vanskelig for en stor del av elevene». Slikt stoff burde da
tas ut når det kunne skje uten påviselig skade. Tiden burde bru-
21
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
