Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 3. Arbeidsskoleprinsippet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[-Normalplan-komiteens-]{+Normalplan-
komiteens+}
resonnement
[-Kunnskapskravene-]
{+Kunnskaps-
kravene+} måtte
reduseres
Individualisering,
ikke
klasseundervisning
kes til noe nyttigere enn til «å lære stoff som ingen mennesker
med normalt minne uten store anstrengelser kan huske i lengre
tid». Undersøkelsene hadde overhodet vist at en hadde «lite eller
intet å tape» ved i stedet å lære arbeidsmåter i samsvar med
ar-beidsskoleprinsippet.
I denne forbindelse skal ikke disse slutningene diskuteres
nærmere, heller ikke selve undersøkelsene og de mulige andre
slutninger de kunne tenkes å gi grunnlag for. Det skal bare
konstateres at Normalplankomiteen resonnerte helt på samme måte som
Ribsskog og AalL Det heter således i planen: «Omfattende
undersøkinger har bl. a. vist at det etter noen tid sitter forholdsvis lite
igjen av det lærestoff som elevene etter planene skulle ha lært»
(s. 16), og med denne henvisning sies det at særlig for
orienteringsfagenes vedkommende «legger planen ikke hovedvekten på
elevenes hukommelsesarbeid, men på deres mer allsidige,
selvstendige arbeid med stoffet».
Etter dette må det sies å være en hovedtanke i Normalplanen
av 1939 at kunnskapskravene må reduseres om det skal kunne la
seg gjøre å lære elevene rasjonelle arbeidsmåter. Særlig trer det
fram som vesentlig i planen at kunnskapsstoffet ikke må være for
vanskelig for elevene om de skal kunne arbeide selvstendig og
aktivt med det, og at derfor vanskelighetsgraden må være et
meget viktig kriterium ved valg av lærestoff. Dette må gjøres
mindre omfattende, og det må gjøres lettere om elevaktiviteten
skal få spille en større rolle. Det er ikke mulig, sier planen, «å
holde på de gamle kunnskapskrav samtidig som en i rimelig
utstrekning vil gjennomføre arbeidsskoleprinsippet» (s. 10). Det
heter riktignok også: «I en virkelig arbeidsskole viser det seg at
elevene slett ikke skyr arbeid med emner som faller dem
vanskelig» (s. 13), men det forhindrer ikke at planen ellers ser en
senkning av kunnskapskravene som en helt nødvendig forutsetning
for større elevaktivitet.
Den andre kategorien av råd, som naturlig går inn under
betegnelsen individualisering, gis i planen særlig under
overskriftene «Skilnaden på klasser og på elever» og «Individuelt arbeid».
Også her går rådene i stor utstrekning sammen med en sterk
kritikk av den tradisjonelle skole og da spesielt dens
klasseundervisning med leksegjennomgåelse og leksehøring. En bør komme
bort fra en slik undervisningsform, heter det, fordi den betyr spill
av tid, fordi den ikke er godt egnet til å gjøre elevene interessert
i skolearbeidet og fordi den gir lite tilfredsstillende resultater.
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>