Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 3. Arbeidsskoleprinsippet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kravene måtte
tilpasses til
den enkelte elev
Elevene måtte
studeres
Råd om
individualisering
Det hovedsynspunkt som ligger til grunn for planens
anbefaling av en individualisering av arbeidet, er formulert slik: «Målet
for opplæringa er ikke å hjelpe elever med ulike evner og anlegg
til å bli like dyktige i skolearbeidet, men å gi elevene ei
opplæring som er i best mulig samsvar med deres evner og anlegg»
(s. 11). Til støtte for synspunktet vises det igjen til bl. a. Ribsskog
og Aalls undersøkelser. Deres tredje hovedspørsmål var
«Hvorledes varierer elevenes prestasjoner og evner?», og hva de fant
vedrørende denne variasjonen, viste — skrev de — «hvor
meningsløst det er pedagogisk sett å stille de samme høye krav til alle
elever og klasser uten hensyn til hva de i virkeligheten klarer».
I planen heter det da også på samme måte: «1) At en ikke må
kreve det samme av alle klasser og alle elever i klassen, men
avpasse kravet etter hva de ymse klasser og elever kan greie, og
2) at en ikke må dømme om arbeidet i en klasse bare ved å se
resultatet av en del prøver i fagene — uten å ha kjennskap til
elevenes evner og deres forutsetninger ellers for arbeidet i
skolen.»
I tråd med dette blir det rettet sterke henstillinger til læreren
om å gjøre hva han kan for å lære sine elever best mulig å kjenne
og det både med hensyn til evner, karakter og personlighet og
med hensyn til de forhold de lever under. Læreren må studere
elevene slik at han får forutsetninger for å forstå deres atferd og
egenart og får forutsetninger for å gi den enkelte den hjelp han
trenger. Planen ser det med andre ord slik at læreren må studere
sine elever om han skal kunne gjøre seg håp om å lykkes i sin
oppdragelse og undervisning.
Ved den praktiske rådgivning sees en individualisering stadig
i forhold til den vanlige klasseundervisning. Det blir f. eks. advart
mot å drive leseopplæring i samlet klasse slik at flinke lesere må
sitte og følge med mens dårlige lesere leser høyt, og likedan mot
en slik regneundervisning at elever som er kommet langt i faget,
må høre på forklaringer som de ikke lenger har behov for.
Sammenlignet med en klasseundervisning som mer eller mindre
skjærer alle over en kam, ser planen en avpasning av arbeidet etter
den enkelte elevs forutsetninger som på alle måter mer fruktbar,
mer interessevekkende, både mer «impulsgivende og
tidsspar-ende» (s. 13). Planen tilrår å individualisere arbeidet så vidt
mulig under alle dets faser, fra valg av arbeidsoppgaver og
arbeidsmåter, under planlegging og gjennomføring av de valgte
prosjekter og til den avsluttende gjennomgåelse og eventuelle retting av
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
