Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 3. Arbeidsskoleprinsippet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[-Arbeidsskole-ideer-]{+Arbeidsskole-
ideer+} under «Mål»
[-Arbeidsskole-prinsippet-]
{+Arbeidsskole-
prinsippet+} i
praksis
ideer som her er omtalt. Egentlig dreide det seg om ulike sider
ved samme sak. De som ønsket at elevene skulle arbeide aktivt og
selvstendig med lærestoffet slik at de kunne lære seg rasjonelle
og allment anvendelige arbeidsmåter, ville naturlig nok også
ønske å individualisere arbeidet og stimulere til samarbeid
mellom elevene. På samme måte var det nærmest en selvfølge at så
vel gruppearbeid som individuell undervisning måtte ha følger
for aktiviteten fra elevenes side og også for valg og ordning av
lærestoffet.
I planene for de enkelte fag gjenfinnes disse ideene særlig i
avsnittene «Mål» og «Rettleiing». Under «Mål» trer de kanskje
sterkest fram i planene for historie og geografi. Der heter det
således under første punkt i den punktvise presisering av
undervisningens mål at elevene skal settes «i stand til å bruke vanlige
handbøker og annen litteratur» (historieplanen). Først i de neste
punkter tales det om at elevene skal gis kjennskap til og
forståelse for historiske og geografiske forhold. Planen for tegning
er et annet eksempel der målet må sies å være formulert i
arbeidsskolens ånd, men der det for øvrig også finnes ideer som ellers
ikke er særlig framtredende i Normalplanen. Det heter bl. a. at
målet er «å utvikle evnen til å uttrykke indre opplevinger og
bevisste iakttakinger» og «å fremme og styrke anlegg for formende
arbeid».
I fagplanene kommer likevel arbeidsskoleprinsippet mest
konsekvent og direkte til uttrykk i og med de råd som gis under
«Rettleiing» om hvordan det i praksis tenkes gjennomført. Her
gjentas stadig på nytt at lærestoffet må begrenses, at kravene må
tilpasses etter det elevene med rimelighet kan makte, at det må
tilstrebes å aktivisere dem individuelt og gruppevis, at det ene
faget bør knyttes til det andre, at en bør komme bort fra
lekse-læring og leksehøring osv. Det er karakteristisk at det i de fleste
planer ikke er tale om «læreboka», men om «leseboka» og om
håndbøker og annen litteratur og dessuten i stor utstrekning om
— i bokstavelig forstand — håndgripelige arbeidsmaterialer av
forskjellig slag. Det er også karakteristisk at det anbefales å bruke
«arbeidsbøker» i de aller fleste av de boklige fagene.
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
