Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 4. Minstekravene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. Minstekravene
Den opprinnelige
hovedhensikt
Fastsettelsen av
minstekravene
Skjønnsmessige
vurderinger
Minstekrav av
forskjellige slag
Ved siden av anbefalingen av arbeidsskoleprinsippet er det særlig
de fastsatte minstekrav som gir Normalplanen av 1939 dens
særpreg, og som mest direkte bærer bud om de prinsipielle
oppfatninger som ligger til grunn for den. Som før påvist, var også den
opprinnelige hovedhensikt med utarbeidelsen av planen å få en
angivelse av visse minstekrav slik at folkeskolen kunne bli mer
ens i alle landets kommuner.
Ved fastsettelsen av minstekravene ble det igjen lagt stor vekt
på Ribsskog og Aalls undersøkelser. Det ble tatt hensyn til de
opplysninger som var å finne om lærestoffets vanskelighetsgrad
i materialet vedrørende annet hovedspørsmål — om hvor mye
elevene husket av det stoffet de skulle ha lært i følge planene —
og sannsynligvis ble særlig resultatene av de undersøkelser som
gjaldt fjerde hovedspørsmål, av betydning ved utforming av
kravene. Dette spørsmål dreide seg om vanskelighetsgradens
variasjon med lærestoffets art: «Hva slags stoff husker elevene best
og hva slags husker de dårligst?» Forholdet ble undersøkt ved
hjelp av løsningsfrekvensene på de tidligere nevnte
kunnskaps-spørsmål, og dessuten ble en del lærestoff vurdert med hensyn
til vanskelighetsgrad av en gruppe lærere og av elevene i noen
klasser.
I Normalplanen vises det flere ganger til disse undersøkelsene
i forbindelse med redegjørelsen for minstekravene. Men det sies
også at det ikke er tilstrekkelig undersøkt hva elevene kan greie
«av slikt arbeid som denne planen krever», og at en derfor har
vært nødt til å fastsette minstekravene mer eller mindre
skjønnsmessig. «Det er i alminnelighet flere erfarne skolefolk som har
vært med å sette opp minstekravene for de enkelte fag,» heter
det (s. 10).
De minstekrav planen opererer med er av forskjellige slag. Til
dels er det bestemte arbeider som skal utføres. Det er således et
minstekrav at elevene skal samle og presse 20 planter, og at de
hver for seg eller gruppevis skal utføre 20 forsøk i fysikk og kjemi
og føre resultatet inn i en arbeidsbok. Til dels er det visse
ferdigheter og en viss dyktighet elevene skal tilegne seg. De skal f. eks.
kunne bruke håndbøker, og de skal kunne beskrive
naturgjen-stander. Men minstekravene må først og fremst sies å angi
lærestoff som skal «gjennomgåes» i alle skoler. Flere steder gjentas det
27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
