Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 5. Timefordelingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. Timefordelingen
I og med folkeskolelovene av 1936 var det gitt at
timefordelings-tabellene i den nye normalplanen måtte atskille seg ganske sterkt
fra de tilsvarende tabeller i planene fra 1920-årene. Også flere av
de forutsetninger lovene bygde på, måtte med nødvendighet få
konsekvenser for timenes fordeling på fagene. Normal
plankomiteen kunne derfor bare innenfor relativt trange grenser legge
sine egne vurderinger til grunn ved utarbeidelsen av
timeforde-lingsforslagene.
Det var således en helt klar forutsetning at den fysiske
oppdragelse skulle styrkes, og at derfor kroppsøving måtte få sitt
timetall økt. Det samme gjaldt de praktiske fag; særlig sløyd og
håndarbeid måtte få flere timer, og for byfolkeskolens
vedkommende måtte det også gis plass i tabellene til husstell som nytt
obligatorisk fag. Dessuten var det den nye skoleordnings
forutsetning at engelsk kom med i 6. og 7. klasse, og at faget fikk et
relativt høyt timetall. Dette måtte også i første rekke berøre
byfolkeskolens timefordeling.
Det ofte uttalte ønske under det forberedende arbeid med
folkeskolelovene om å få en mer ensartet folkeskole over hele
landet, kom mindre tydelig fram ved den endelige utforming av
lovene, og også Normalplankomiteen synes å ha vært forholdsvis
lite opptatt av det under arbeidet med timefordelingen. For
landsfolkeskolen foreslo den riktignok bare en
timefordelingsplan, og det timetallet de enkelte fag hadde fått der, betraktet
den som et nødvendig minimum. Den kunne altså ikke anbefale
at et fag fikk sitt timetall økt på et annet fags bekostning, men
bare hvis den totale skoletid ble økt tilsvarende. Den synes
således å ha regnet med at fagenes absolutte timetall ville komme
til å variere mer eller mindre fra kommune til kommune bare
som følge av et varierende antall skoleuker, ikke at de
kommunale timefordelingstabeller ville bli nevneverdig forskjellig fra
Normalplanens med hensyn til fagenes innbyrdes styrkeforhold.
Under byskoleordning med et skoleår av praktisk talt konstant
lengde ble dette forholdet et annet. Da ble det timetallet pr. uke
som kunne variere, og dermed var det også større muligheter for
variasjon i de enkelte fags andel av timene. Komiteen lot
plan-utgaven for byene få tre timefordelingstabeller, A, B og C,
innenfor lovens grenser for totalt uketimetall gjennom de 7 årene,
29
Begrenset frihet
ved timenes
fordeling
Viktige
forutsetninger
Minstetimetall i
landsfolkeskolen
Tre
timefordelingstabeller for
byfolkeskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
