Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 6. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nærliggende
spørsmål
En viktig
erkjennelse
Manglende
forutsetninger
Ideelle mål og
faktiske krav
at utviklingen har gått raskt i retning av en realisering av planens
«bærende prinsipper».
Når dette uttales, ligger det nær å tenke seg den mulighet at
den langsomme utvikling må sees som en mer eller mindre
direkte følge av de erfaringer som er høstet. Spesielt med tanke på
arbeidsskoleprinsippet kan det vanskelig unngåes å reise
spørsmål om prinsippet har vist seg ikke å svare til forventningene.
Har ikke ideene bestått livets prøve? Og er det altså derfor det
praktiseres i så beskjeden utstrekning?
Det ville uten tvil være forhastet å svare bekreftende på disse
spørsmålene. Poenget i saken kan ikke sies å være at de erfaringer
som er høstet, har stilt ideene i og for seg i et nytt og mindre
gunstig lys og derved virket bremsende på den videre utvikling.
Erfaringene har meget mer vært opplysende om hvilke
forutsetninger som må være til stede om ideene skal kunne realiseres på en
heldig måte. Erfaringene har med andre ord ledet til den
erkjennelse at den viktigste grunnen til den langsomme utvikling har
vært sviktende forutsetninger for å kunne sette ideene ut i livet.
En del av de sviktende forutsetninger har nærmest ligget åpent
i dagen hele tiden. Det gjelder f. eks. uhensiktsmessige lokaler og
innredninger, at klassene har vært for store, at lærerne har hatt
en for stor arbeidsbyrde o. 1. Det er også åpenbart at skolene i
stor utstrekning har manglet de lærebøker og
undervisnings-midler som er en nødvendighet om Normalplanens råd om
arbeidsmåtene skal kunne følges. Likeså har det vært allment
erkjent at lærerne ikke har fått en fullgod veiledning og øving
under sin utdannelse å bruke disse arbeidsmåtene. Men hensyn til
dette var således de lærerne som inngikk i den nevnte
undersøkelsen, svært lite tilfreds med det lærerskolen hadde gitt dem.
Et forhold som en er blitt mer og mer klar over, er at
arbeidsskoleprinsippet ikke kan ventes å bli realisert i skolen hvis ikke
det som derved tilstrebes, blir honorert ved skolens prøver og
eksamener og ved den vurdering som også ellers foretas av
elevenes arbeid og framgang. En har altså sett det slik at når det er
gått så langsomt med realiseringen av prinsippet, er det for en
stor del på grunn av de faglige krav og forventninger som fra
tidligere av er innarbeidet i skolen, og som ikke svarer til
prinsip-pets intensjoner. Når disse kravene i det vesentlige gjelder
kunnskaper i tradisjonell betydning, er det ikke mulig for den enkelte
lærer å neglisjere dette og i stedet legge hovedvekten f. eks. på
utvikling av karakteregenskaper som selvstendighet, initiativ, sam-
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
