Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 6. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En plan i strid
med seg selv
[-Arbeidsskole-prinsippet-]
{+Arbeidsskole-
prinsippet+} og
minstekravene
arbeidsevne, arbeidsdyktighet osv. De ideelle mål kan ikke nåes
i skolen hvis ikke de faktiske krav harmonerer med dem.
Selvfølgelig er dette en erkjennelse en kan komme til uten å ha
erfaringer å bygge på, men dens riktighet er uten tvil blitt bekreftet
ved de forsøk som er gjort på å realisere Normalplanens idealer.
Under disse forsøkene er en for øvrig blitt stadig mer opptatt
av at også planen selv er årsak til mange av de vanskeligheter en
har stått overfor. Særlig er det blitt en utbredt mening at den på
flere måter er inkonsekvent. De ideer den forfekter i den
innledende del og under «Rettleiing» og til dels under «Mål» i
planene for de enkelte fag, blir ikke ført videre under «Arbeidsplan
for klassene», hevdes det. Der er det den tradisjonelle skole som
rår grunnen. Der har en bl. a. fått en stoffordning som ikke er
tilpasset til planens egne råd om samlet undervisning, og der er
det angitt så faste årspensa at det har skapt vanskeligheter både
for bruk av gruppearbeid og for en individualisering av arbeidet.
Planen står altså mer eller mindre i strid med seg selv. Også
dette er selvfølgelig forhold som kan sees uten at planen prøves
— og som også ble påpekt før en fikk nevneverdig erfaring med
den — men som likevel har tiltrukket seg større oppmerksomhet
etter hvert som tiden har gått.
Sannsynligvis er det likevel minstekravene som direkte eller
indirekte har lagt de største hindringer i veien for
gjennomføringen av arbeidsskoleprinsippet. Som før omtalt forsøkte en nok
da kravene ble fastsatt å legge dem på et nivå som syntes rimelig
når en regnet med at planens råd for øvrig skulle følges. De ble
derfor også lagt lavere særlig med hensyn til kunnskapsnivå enn
tilsvarende krav i tidligere planer, men etter hvert som en har
fått erfaring med planen, er det likevel blitt den alminnelige
oppfatning at kravene er stilt til dels meget høyt. Blant lærerne synes
det å være noe så nær enighet om at hvis minstekravene skal
kunne nåes, er det så å si umulig å legge arbeidet an slik som planen
forutsetter, da må det brukes metoder som raskere fører til de
angitte mål, dvs. de mål som teller ved prøver og eksamener.
Selvfølgelig kan det være mange grunner til at dette er en vanlig
oppfatning blant lærerne. Den viktigste er antakelig at planen
ikke gjør det helt klart om minstekravene angir et lavmål eller
et gjennomsnitt, og at det i skolen har vært en tendens til å
oppfatte dem i første betydning, at de altså forutsettes å skulle kunne
nåes av alle elever. Selv om enhver vet at dette er umulig, har
oppfatningen utvilsomt øvet et betydelig press i retning av å
holde kravene høyt.
2. Normalplan 33
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
