Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Normalplanen av 1939 - 6. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En vanskelig
konflikt
Allment
aksepterte ideer
[-Metodespørsmålene-]
{+Metode-
spørsmålene+}
i et nytt lys
Ikke 7, men 9 år
Minstekravene har ikke gjort det like vanskelig å følge alle de
råd som gis i planen om arbeidsmåtene. De kan således ikke ha
lagt slike hindringer i veien for en aktivisering av elevene som
for bruk av gruppearbeid og samlet undervisning. Men det de
først og fremst har gjort til nærmest en umulighet er å tilpasse
arbeidet til den enkelte elevs forutsetninger. At det ventes av
skolen at den legger arbeidet an etter den enkelte elevs evner og
interesser og samtidig ventes av den at den bringer elevene fram
til visse minstekrav, har i virkeligheten brakt den i en meget
vanskelig konflikt. Ved de erfaringer som er høstet, har konflikten
mellom de uforenlige forventninger også tiltrukket seg atskillig
oppmerksomhet. Folkeskolekomiteen av 1963 sier i sin
innstilling at den «tvilar på at det er rett å setje opp minstekrav i ein
skole der målet er å føre kvar einskild elev så langt som han har
evner og føresetnader elles til» (s. 165).
Etter dette kan det neppe sies at arbeidsskoleprinsippet er blitt
prøvd på en fullgod måte i skolen. Derfor må det også bare med
stor forsiktighet dømmes om dets verd «på bakgrunn av inn
vunne erfaringer». Men til tross for at ideene bare usystematisk og i
begrenset utstrekning er blitt stilt på praktisk prøve, kan det
likevel ikke være noen tvil om at de stadig har vunnet terreng og det
i slik grad at de nå må sies å være allment aksepterte ideer om
hvordan det bør arbeides i skolen. Også den nye normalplanen
må derfor bygge på dem.
Men den nye normalplanen må samtidig bygge også på andre
meninger om skolens arbeidsmåter. Det kan således ikke oversees
at det synes å være blitt en ganske vanlig oppfatning «at ingen
metode i seg sjølv er betre enn andre» og «at også lærestoffet i
seg sjølv er med og former elevane og tener mogninga og
karak-terdanninga», slik det heter i Folkeskolekomiteens innstilling
(s. 123 og 125). På grunn av mange forhold, både teoretiske
overveielser, praktiske erfaringer og ikke minst den tekniske
utvikling, har metodespørsmålene i virkeligheten kommet i et nytt lys
i de senere år. Planarbeidet kan ikke bli upåvirket av det.
Under alle omstendigheter er det ett forhold som setter
grenser for den nytte en kan gjøre seg av de erfaringer som er høstet
med Normalplanen av 1939, under det forestående planarbeidet.
Forholdet er innlysende: planen av 1939 gjelder en 7-årig skole
og den nye skal gjelde en 9-årig. Dermed er det nødvendig å
forsøke å nyttiggjøre seg også de erfaringer som er høstet under
utprøvningen av planer for den 9-årige skole.
34
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
