Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 1. Den første utgaven i hovedtrekk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En ufullstendig
plan
«Mål og middel
i skolen»
Den enkelte elev
Kulturarven
Elevaktivitet
Det er viktig å være oppmerksom på at læreplanen er en
ufullstendig plan. Den er å betrakte som et tillegg til eller en
utfylling av Normalplanen av 1939. De fleste av fagplanene gjelder
således bare ungdomstrinnet, og også de kapitler i planen som
har en mer generell eller prinsipiell karakter, er i det vesentlige
viet ungdomstrinnets særlige problemer.
Synspunkter av prinsipiell art finnes særlig i
innledningskapitlet «Mål og middel i skolen». Det gjelder alle dets tre deler,
«Føremål», «Skole og samfunn» og «Undervisning og
oppseding». Å gi et referat av kapitlet kan ikke være nødvendig, men
noen av dets hovedtanker bør kort nevnes.
Det må uten tvil kunne sies å være understreket svært sterkt i
innledningskapitlet at skolen skal tilpasses til den enkelte elevs
forutsetninger. Det heter bl. a. at elevene skal bys en opplæring
«som høver for individuelle evner og interesser», at de ikke alle
«i alle 9 år skal gjennom same læreplan, same fag, same pensum»,
at hver enkelt skal «møte krav som er måta etter hans eller
hen-nar føresetnader, såleis at han eller ho vil ha vilkår for å lukkast
i skolearbeidet og kjenne glede ved framgang» o. 1. En sentral
intensjon i Normalplanen må her sies å være ført videre og
ytterligere poengtert.
Samtidig legges det i læreplanen atskillig større vekt enn i
Normalplanen på skolens ansvar for å gi hvert nytt slektledd en
innføring i kulturarven, dvs. «den sum av røynsle og innsyn som opp
gjennom tidene er lagd ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting,
vitskap og teknikk og i institusjonar». Selvfølgelig må det gjøres
et utvalg av denne summen, heter det, og det er da naturlig «at
ålmennskolen samlar seg om dei grunnleggjande element i
kulturarven, den kristne tru og moral, dei demokratiske ideane og
den vitskaplege metoden og tenkjemåten».
Under omtalen av arbeidsmåtene i skolen er Læreplanen igjen
helt på linje med Normalplanen. Elevaktivitet gjøres således til
et nøkkelord. Det anbefales sterkt å forsøke å få elevene til å ta
seg fram på egen hånd, enkeltvis eller i grupper, og det sees som
særlig verdifullt om dette kan gjøres i forbindelse med
omfattende arbeidsoppgaver slik at stoff fra ulike fagområder blir
knyttet sammen, og slik at elevene må hente opplysninger fra mange
og forskjelligartede kilder. Men Læreplanen advarer mot
ensidighet: «det må ikke bli tale om enten å utvikle ferdigheter i retning
av gode arbeidsmåter og evne til samarbeid eller å sikre et solid
kunnskapsnivå. En god undervisning må gi begge deler.»
36
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
