Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 1. Den første utgaven i hovedtrekk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forandringer i
timefordelingen
Fagplanenes
oppbygging
Ulike
målformuleringer
Hovedsynspunkter går igjen
til barnetrinnets fagkrets. — De mange valgfrie fag på
ungdomstrinnet angår differensieringen og skal ikke omtales nærmere i
denne sammenheng.
Fagenes relative andel av det totale timetall er noe annerledes
i Læreplanens timefordelingstabeller enn i de tilsvarende i
Normalplanen, dvs. i Normalplanen for byfolkeskolen, fordi en der
finner de tabellene som det er mest naturlig å sammenligne med.
Norsk og kroppsøving har fått en ikke helt ubetydelig svekket
stilling, mens engelsk har fått et forholdsvis høyere timetall. For
en del henger forandringene sammen med innføringen av
heimkunnskap i den obligatoriske fagkretsen. Det nye faget har fått
timer både fra praktisk-estetiske og boklige fag.
Planene for de enkelte fag er bygd opp på noe forskjellig vis.
Alle innledes med en fastsettelse av fagets «Mål», de aller fleste
har et avsnitt med overskriften «Generelle merknader», og de
fleste også «Retningslinjer for undervisningen» e. 1., men ellers
varierer disposisjonen en god del fra fag til fag. Noen har
«Arbeidsplan for klassene», noen vier hjelpemidler, lærebøker og
utstyr atskillig oppmerksomhet, og noen går inn på prøver,
karaktergivning og eksamenskrav.
Den innledende formulering av målet for arbeidet med fagene
er igjen forskjellig i de forskjellige planene, særlig hva formen
angår. Noen har en punktvis presisering av fagets intensjoner,
noen gir synspunkter på målet i en sammenhengende tekst og
noen har både en slik tekst og en punktvis oppstilling av
synspunktene. I noen planer er det først og fremst tale om mål som
elevene ventes å skulle nå, i andre dreier det seg mer om en
presisering av krav til skolen og dens undervisning.
Om formen varierer, er likevel visse hovedsynspunkter stadig
tilbakevendende i målformuleringene. De synes således alle å ha
fått sitt innhold mer eller mindre preget av disse tre leddene i
formålsparagrafen i folkeskoleloven av 1959: «kristelig og
moralsk oppdragelse», «utvikle deres evner og anlegg» og «gi dem
god allmennkunnskap». Etiske synspunkter på intensjonene går
ofte igjen, særlig er de framtredende i planen for
kristendomskunnskap, men de gjøres også gjeldende i forbindelse med andre
fag, f. eks. norsk, matematikk og forming. På tilsvarende måte er
det et gjennomgangstema at arbeidet med fagene forutsettes å
skulle gi ferdigheter og en evnemessig utvikling. Og likeså heter
det at det skal være et siktemål for arbeidet på de forskjellige
fagområder at elevene tilegner seg visse kunnskaper.
38
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
