Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 1. Den første utgaven i hovedtrekk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utvelging av
lærestoff
Ordningen av
lærestoffet
Råd om
arbeidsmåter
En læreplan for
en differensiert
skole
Læreplanen sier svært lite om hvordan det så videre har vært
resonnert omkring sammenhengen mellom mål og lærestoff, og
om hvilke kriterier som har vært lagt til grunn ved utvelgingen
av stoffet. Av «Mål og middel i skolen» lar det seg neppe gjøre å
trekke bestemte slutninger om dette. Noen stikkprøver tyder på
at en ikke i nevneverdig grad har forsøkt å gå nye veier ved
utvelgingen. Stikkprøvene viser også at stoffvalget og dermed de
faglige forventninger har vært sterkt influert av planene for den
høyere skole.
Den måten det utvalgte stoffet er ordnet på i fagplanene, har
også krav på oppmerksomhet. Både ordningen av stoffet
innenfor det enkelte fag og tilpasningen av stoffordningen i det ene
faget til stoffordningen i det andre er viktige læreplanspørsmål.
Den innenfaglige sammenheng kan neppe sies å være
nevneverdig annerledes enn i tidligere planer. Læreplanen synes heller
ikke å være særlig sterkt preget av den siden av saken. Den
tverrfaglige sammenheng kommer forholdsvis sterkere fram. Særlig i
planene for samfunnsfagene tales det om ønskeligheten av å se
disse fagene som et hele, eventuelt integrere dem også med andre
fag. Ved utformingen av planene kan forholdene likevel neppe
sies å være lagt særlig godt til rette for en slik integrering.
Lærerne gis stor frihet til selv å avgjøre i hvilken utstrekning de vil
arbeide med emner som griper over faggrensene.
Fagplanene gir bred plass til en rådgivning til lærerne om
hvilke arbeidsmåter som fortrinnsvis bør brukes. Til dels er det
tale om arbeidsmåter som anbefales som midler til å nå oppstilte
mål, og til dels gjelder det arbeidsmåter som planen anbefaler
innøvd fordi den ser det som en verdi i seg selv at de beherskes.
Sammenfattende kan det neppe sies mer enn at Læreplanen
omtaler og anbefaler et rikt register av arbeidsmåter, og at dette i
det vesentlige er det samme som i Normalplanen av 1939.
Når det overhodet er virkelig betydningsfulle forskjeller
mellom Læreplanen og Normalplanen, er det fordi Læreplanen i
motsetning til Normalplanen gjelder en differensiert skole. For
det første innfører den en differensiering ved hjelp av
«kursplaner» i en del av fagene, til dels fra 7. og til dels fra 8. klassetrinn,
og for det annet har den en del valgfrie fag eller rettere to
forskjellige linjer fra 8. trinn, en allmennteoretisk og en
allmenn-praktisk, og deler den siste av disse igjen opp i greiner det siste
året. Dette gjøres i Læreplanen for å differensiere skolen, og det
er først og fremst dette som gir planen dens særpreg.
39
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
