Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 4. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En felles
«evaluering»
likevel en
nødvendighet?
Elevenes valg
av tysk
Gymnasrådet funnet det meget betenkelig å innføre ordningen
(St.melding nr. 61, 1966—67). Under henvisning til dette har
også departementet reservert seg overfor tanken. (Ot. prp. nr. 59,
1966—67). Endelig har Forsøksrådet uttalt i «Skolen i 70-årene»
(s. 62—63) at så lenge det nåværende kursplansystem
opprettholdes, «vil en fellesevaluering av elevene ha åpenbare svakheter»,
og at rådet under denne forutsetning derfor ikke kan anbefale
«fellesevaluering som normalordning».
Som det framgår av denne uttalelsen fra Forsøksrådet — og for
øvrig også av uttalelser det tidligere har gitt (St.melding nr. 61,
1967—68) — er det etter rådets mening i første rekke selve
kurs-plansystemet som stiller seg hindrende i veien for å se elevene
under ett ved en faglig bedømmelse. Et lignende syn er det også
gitt uttrykk for fra andre hold. Hvorvidt en felles «evaluering»
kan innføres, skulle altså da i virkeligheten inkludere et spørsmål
om kursplansystemet i det hele tatt bør beholdes eller ei.
Nettopp slik synes det også å være blitt mer og mer vanlig å se
problemet. Samtidig kan det ikke være noen tvil om at det særlig i
de aller seneste år er blitt en meget utbredt oppfatning at en
felles «evaluering» må betraktes som en helt nødvendig reform, og
at den altså må gjennomføres selv om det forutsetter en
oppgivelse av kursplanordningen. Til syvende og sist står en altså
her overfor et spørsmål om kursplaner eller ikke kursplaner, dvs.
at en har å gjøre med et læreplan problem som det er mer
naturlig å gå nærmere inn på i forbindelse med drøftingen av andre
læreplanproblemer i et senere kapittel enn i denne sammenheng.
Men ikke bare elevenes valg av kursplaner, også deres valg av
fag er av stor interesse når det skal orienteres om de erfaringer
som er høstet med de forskjellige differensieringsordningene.
Valget av tysk bør presenteres for seg bl. a. fordi det både gjelder
et valg av fag og et valg av kursplan. Hvordan det i så måte er
blitt valgt gjennom de siste fem år, er vist i tabell 3 og 4. Som det
sees, er tysk blitt valgt av en stadig økende andel av elevene og
samtidig er den mest krevende kursplan blitt foretrukket i
omtrent samme utstrekning som i de andre kursplandelte fagene.
At dette har en selvfølgelig sammenheng med de fastsatte
kompetanseregler, særlig opptakskravene til gymnaset, er det naturlig
å nevne selv om ikke kompetansespørsmål skal tas opp her.
48
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
