Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 4. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tiske fagene kan ha 7 timer og skoler der timetallet i de samme
«hovedfag» bare kan gå opp til 5. Under disse to ordningene er
i virkeligheten valgmulighetene ikke uvesentlig forskjellige, for
under den siste av dem vil det mye lettere kunne la seg gjøre å
velge 2 «hovedfag» enn under den første, men under den første
vil elevene da samtidig ha et forholdsvis større antall timer til
«småfag» og vil derved i praksis kunne få forholdsvis flere slike
å velge mellom.
Tabell 5.
Elevenes fordeling på fritt valgte fag på 9. trinn 1967/68 og
1968/69.
År Elever i alt. Allmenne Handels- [-Heimkunnskap.-] {+Heim- kunn- skap.+} Forming Musikk Andre fag
fag (m/tysk) og serv. fag.
1967/68 23 970 10 891 6 086 4 191 7 758 667 736
1968/69 28 688 13 859 7 127 6 324 11 598 1 165 1 646
Tabellens
hovedinnhold
Læreplanen og
undervisningen
Forsøksrådets [-læreplan-undersøkelse-]
{+læreplan-
undersøkelse+}
Det viktigste som kan leses ut av tabellen, er uten tvil at det er
først og fremst 3 fag elevene samler seg om i tillegg til tysk,
nemlig handels- og servicefag, heimkunnskap og forming. Men det er
også bemerkelsesverdig at «andre fag» som i første rekke består
av landbruks- og fiske/sjøfartsfag, spiller en så beskjeden rolle.
Av andre opplysninger enn dem som er gitt i tabellen, framgår
det at maskinskrivning er et meget populært fag, og også det bør
noteres. (Norsk Skole, nr. 13, 1967, s. 466 og 489.)
Av større interesse fra et læreplansynspunkt i egentlig forstand
enn utprøvningen av de forskjellige differensieringsordningene
er likevel de erfaringer som er høstet i forbindelse med selve
undervisningen i de forskjellige fag der Læreplanen har vært gjort
gjeldende. Skal Læreplanen overhodet vurderes som læreplan på
et erfaringsgrunnlag, må det naturlig nok skje i første rekke ut
fra disse erfaringene. Hva sier de f. eks. om mengden og utvalget
av lærestoff i fagplanene, om ordningen av lærestoffet, om den
veiledning som er gitt om arbeidsmåtene, om de mål som er satt
for arbeidet innen de forskjellige fag osv.? Det er således en rekke
læreplanspørsmål som det ville være meget ønskelig å få belyst
ut fra et erfaringsmateriale.
Nettopp ut fra et slikt ønske foretok da også Forsøksrådet i
1965—66 den læreplanundersøkelsen som det er gjort rede for i
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
