Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 1. Lovhjemmelen for utarbeidelse av en ny normalplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Mønsterplan»
eller
«normalplan?»
«Mønsterplan»
på nynorsk og
«normalplan»
på bokmål?
skulle være en bindende minimumsplan på samme måte som
komiteen hadde tenkt seg det. Bestemmelsen om at skolestyret
skulle utarbeide planer for hjelpeundervisning (ikke for
«særskilt undervisning») var gjengitt i proposisjonen, men når det
gjaldt vanlig undervisning, ble det — som en ser — ikke sagt noe
i proposisjonen om at skolestyret skulle ha adgang til å vedta
tillegg til departementets plan. Nettopp i proposisjonen kunne
en ha ventet at en ville ha funnet dette aktuelt som følge av at
den ville la skolestyret få disponere ikke bare over 3, men 6 timer
av minstelesetiden på barnetrinnet foruten at det med
skoledirektørens godkjenning skulle få rå over anvendelsen av et
eventuelt overskytende timetall. Det ligger derfor nær å tro at
proposisjonens plan var tenkt utformet på en noe annen måte enn
komiteens, ikke som en plan tilpasset bestemte minstetimetall
slik at den naturlig måtte gis tillegg når timetallet økte, men mer
som en plan tilpasset antatte maksimale timetall slik at det ville
være naturlig å gjøre et utdrag av den i forhold til det faktiske
timetall i den enkelte kommune.
Under det videre arbeid med loven var det bare et
terminologisk spørsmål som tiltrakk seg en viss interesse i forbindelse
med de bestemmelsene det her er tale om. Som nevnt forekom
både betegnelsen «normalplan» og «mønsterplan» i
proposisjonen. Det samme var tilfelle i kirke- og undervisningskomiteens
innstilling. Men under Odelstingets behandling av innstillingen
ble dette forandret slik at det konsekvent heter «mønsterplan»
i loven om grunnskolen. De to ordene ble betraktet som
synonymer, og «mønsterplan» ble foretrukket fordi dette betydde
færre rettelser da «normalplan» bare forekom ett sted i selve
lovteksten i innstillingen.
Det kan ikke være tvil om at valget av «mønsterplan» hadde
sammenheng med at loven var skrevet på nynorsk. I
landsfolke-skoleloven av 1936 som ble gitt på nynorsk het det
«mønsterplan», og i byfolkeskoleloven av samme år som ble gitt på
bokmål, het det «normalplan», og siden den gang har de to ordene
til en viss grad vært forbundet med hver sin målform. Det har
likevel vært slik at «normalplan» har vært mye brukt også på
nynorsk, mens «mønsterplan» har vært svært lite brukt på
bokmål. Som før nevnt ble «mønsterplan» bare satt i parentes etter
«normalplan» på tittelbladet for planen for landsfolkeskolen av
1939 til tross for at den var skrevet på nynorsk. På den annen
side er det naturlig å minne om at formen «mønsterplaner»
fore
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
