Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 1. Lovhjemmelen for utarbeidelse av en ny normalplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Mønster-» ikke
det samme som
«normal-»
Den samme
forskjellen mellom de
to ordene i begge
målformene
En må holde fast
ved at en
«normalplan»
skal utarbeides
kommer i Normal planutvalgets mandat selv om det altså ble gitt
på bokmål. De to ords sammenheng med målformene ble ikke
nevnt under Odelstingets behandling av saken, og det kan derfor
sies å være et åpent spørsmål om «mønsterplan» skal brukes også
i en bokmålsutgave av loven.
Selvfølgelig er dette et åpent spørsmål bare hvis en mener at
det kan settes likhetstegn mellom de to ordene. Men at det kan
gjøres, er ikke Normal planutvalget enig i. Det er utvilsomt flere
forskjeller mellom de to prefiksene, men slik de er brukt her, er
hovedforskjellen etter utvalgets mening at «mønster-» gir
assosiasjoner i retning av «forbilde», dvs. det utmerkede, det
eksemplariske, det mønstergyldige, mens «normal-» angir en norm uten at
en kvalitetsvurdering kommer inn i bildet. Denne forskjellen
trer riktignok tydeligere fram i andre sammensetninger. Det kan
f. eks. neppe komme på tale å erstatte «normalinstruksar» i
lovens § 11, 1 med «mønsterinstruksar» eller «normalføresegner»
i § 29, 2 og andre steder med «mønsterføresegner». Men også når
det er tale om planer, er forskjellen så påtakelig at en ikke bør
overse den.
Til tross for at de to ordene i noen grad er blitt knyttet til hver
sin målform, er forskjellen mellom dem etter utvalgets mening
helt den samme i begge målformene. Det går altså ikke godt an
å anbefale å bruke det ene ordet i en lovtekst på nynorsk og det
andre i den tilsvarende tekst på bokmål, slik det altså likevel ble
gjort i 1936, idet det da blir en betydningsforskjell mellom
lovens bokmåls- og nynorskutgave. Når grunnskoleloven er gitt
på nynorsk, og en der har valgt «mønsterplan», kan det følgelig
hevdes med stor rett at en må bruke «mønsterplan» også når
loven skal skrives på bokmål. Det kan med andre ord påstås at en
ikke har noe valg når det gjelder planens betegnelse, og at det
derfor er av liten interesse å diskutere spørsmålet.
Normal planutvalget vil ikke hevde at det har store praktiske
konsekvenser for utarbeidelsen av den nye planen om den kalles
«mønsterplan» eller «normalplan», men det har likevel funnet
grunn til å vie spørsmålet en viss oppmerksomhet. Mens loven
ennå var under forberedelse, var utvalget ikke i tvil om at
planen burde hete «normalplan» — utvalget betegnet seg da også
selv i samsvar med det — og det er kommet til at det må holde
fast ved dette syn også etter at loven har fått sin endelige form.
En mener at dette kan gjøres uten at loven blir forandret. En
utskiftning av «mønsterplan» med «normalplan» kan iallfall ikke
57
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
