Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 1. Lovhjemmelen for utarbeidelse av en ny normalplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det reale innhold
i bestemmelsene
om planarbeidet
i loven
En begrensning
av de bindende
krav
Mange forskjellige
slags «planer»
sies å være av større betydning enn at den kan vente til det
eventuelt blir aktuelt å foreta andre forandringer i loven. Det bør for
øvrig bli nevnt at det er ønskelig å skifte ut «mønsterplan» også
fordi loven har betegnelsene «normalinstruks» og
«normalføre-segn», den bør her være konsekvent.
Siden det under lovarbeidets siste fase ikke kom fram noe av
betydning om det reale innhold i lovens bestemmelser om den
nye planen, må utvalget bli stående ved den tolkning som i det
foregående er gitt av disse bestemmelsene i proposisjonen. Etter
utvalgets mening må det altså være riktig å se det slik at loven
ikke realiserer Folkeskolekomiteens tanke om «ein
minimums-plan som er bindande for alle skolar», og som altså kommunene
kan vedta tillegg til. Tanken må mer være at planen skal trekke
opp retningslinjer og angi normer som det er mulig å følge i alle
kommuner selv om forholdene, f. eks. den totale skoletid og
timetallet i de enkelte fag, varierer atskillig fra kommune til
kommune. Utvalget av lærestoff i de obligatoriske fellesfag bør da uten
tvil være så fyldig i den nye planen at det blir mer aktuelt å
redusere det enn å vedta tillegg til det når planen skal settes ut i livet.
Det planarbeid som skal foretas på det kommunale plan, kan
dermed i det vesentlige foregå innenfor den stofframme som
normalplanen trekker opp.
Som en sammenfatning kan det sies at loven om grunnskolen
gjør normalplanens bindende virkning overfor kommunene mer
begrenset enn tidligere og gjør samtidig den bindende virkning
mer presis. Loven lar det således ikke være noen tvil om at det
bare er normalplanens fordeling av minstetimetallet kommunene
skal være bundet av og det med en nøyaktig angitt reservasjon.
Det mest betydningsfulle er at loven ikke sier noe om at
«bindende minstekrav» skal angis i normalplanens undervisnings- eller
fagplaner.
I forbindelse med utarbeidelsen av normalplanen står en også
overfor flere andre terminologiske problemer som har med ordet
«plan» å gjøre enn valget mellom «mønsterplan» og
«normalplan». I grunnskoleloven og dens forarbeider tales det i
virkeligheten om en lang rekke forskjellige slags «planer». I tillegg til
de to nettopp nevnte forekommer bl. a. skoleplan, læreplan,
undervisningsplan, minimumsplan, minstekravsplan, fagplan,
timeplan, fagbyteplan og timebyteplan. I skolelitteraturen ellers er
også mange andre sammensetninger med «-plan» i vanlig bruk,
f. eks. arbeidsplan, leseplan, årsplan o. 1. I en særstilling står det
58
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
