Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 1. Lovhjemmelen for utarbeidelse av en ny normalplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De viktigste
betegnelsene
bør avklares
Skoleplan mest
omfattende
Læreplan og [-undervisningsplan-]
{+undervisnings-
plan+}
Fra like til
ulike begreper
svenske ordet kursplan med den helt spesielle betydning det har
fått i den 9-årige skole hos oss.
Det er ikke nødvendig å forsøke å gjøre rede for hva som menes
med alle disse betegnelsen, eventuelt forsøke en normering av
deres betydningsinnhold. Men hva de viktigste av dem står for
— og bør stå for — vil det være ønskelig å forsøke å avklare.
Enkelte misforståelser kan trolig unngås ved det.
Etter språkbruken i våre skolelover har en skoleplan rommet
mer enn alle de øvrige planvariantene. Som det framgår av den
omtale som er gitt i denne innstillingen av vår folkeskoles
tidligere normalplaner, har en skoleplan skullet gi forskrifter om
praktisk talt alle sider ved skolens liv og virke, således om
klasse-ordningen, om fagkretsen og undervisningen, om
timefordelingen, om orden og disiplin, om ordningen av skoledagen og en
rekke andre forhold. Etter hvert er imidlertid betegnelsen
skoleplan blitt mindre vanlig. Den brukes ikke i loven om
grunnskolen, og det er derfor heller ikke rimelig å bruke den i det
følgende i denne innstillingen.
Betegnelsen undervisningsplan og læreplan spiller en langt
større rolle. Den sistnevnte av disse to kom først inn i nynorsk,
men er etter hvert blitt mer og mer vanlig også i bokmål. At det
heter Idroplan i det av våre naboland som fra et skolesynspunkt i
særlig grad har tiltrukket seg oppmerksomhet i de senere år, har
sikkert spilt en stor rolle for denne utviklingen.
Da læreplan begynte å bli brukt hos oss, var det som et
synonym til undervisningsplan. De to betegnelsene betydde således
nøyaktig det samme i folkeskolelovene av 1936. Det dreide seg i
begge tilfeller om en plan for undervisningen i de forskjellige
fag. I de senere år er det imidlertid blitt vanlig å bruke dem med
en noe forskjellig mening. Undervisningplan har vært beholdt
som et ganske entydig begrep: en plan for en undervisning som
skal gis. Men læreplan har fått en noe varierende betydning. Til
dels har ordet vært brukt slik at det mer har gitt assosiasjoner i
retning av elevenes læring enn lærerens undervisning. At ordet
stadig har vunnet terreng, har utvilsomt sammenheng med denne
meningsforskyvning. Men særlig har læreplan vært gjort til et
mer omfattende begrep enn undervisningsplan. Som det går fram
av det foregående, foreslo således Folkeskolekomiteen at
departementet skulle fastsette «ein læreplan som skal innhalde ...
undervisningsplanar for alle fag». Også i proposisjonen om lov
om grunnskolen må de to begrepene sies å være satt slik i forhold
59
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
