Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 2. Forlengelsen av den obligatoriske skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Grunnskolen —
en skole for alle
En vesensforskjell
av avgjørende
betydning
U ndervisningen
må være mer
variert i en skole
for alle
En variert
undervisning
forutsetter meget
elever som antas å ha de nødvendige forutsetninger for å
nyttiggjøre seg den undervisning den gir, den tilpasser ikke som
prinsipp sin undervisning til de elever som måtte være interessert i å
bli opptatt. Det er mer eller mindre presist angitte mål av faglig
art som i første rekke er bestemmende for realskolens
undervisning; til disse målene forsøker den å føre elevene, den avviser
dem som er ute av stand til å følge med. — At realskolens praksis
mange steder avviker sterkt fra det som her er sagt, endrer ikke
dens prinsipielle stilling som en utvalgsskole.
I en skole som gir obligatorisk opplæring, er situasjonen en
annen. Der foretas ingen utvelging for å få elever som passer til
skolen, der er det skolen som skal tilpasses til elevene. Den skal
tilpasses til alle kategorier av elever når undervisningen er
obligatorisk for alle. Strengt tatt kan det da ikke på forhånd angis
bestemte faglige mål som elevene forutsettes å nå. Det er etter
elevenes egne individuelle forutsetninger kravene skal
avstemmes. En betydelig spredning med hensyn til hvor langt elevene
når, vil da ikke bare være et faktum, men være et uttrykk for en
intensjon. Det ikke bare er, det skal være stor spredning. Dette
har vært folkeskolens prinsipp — at igjen praksis har avveket fra
prinsippet, skal ikke kommenteres her — og det er dette som skal
føres videre på 8. og 9. trinn i grunnskolen.
Denne vesensforskjell mellom en skole for et utvalg og en skole
for alle kan neppe understrekes for sterkt. For utarbeidelsen av
grunnskolens normalplan er det av avgjørende betydning at den
erkjennes. Når det ved utformingen av planene for 8. og 9. trinn
skal avgjøres hva grunnskolen kan og ikke kan overta fra
realskolen, er det helt nødvendig at en er klar over den.
Det ligger i sakens natur at undervisningen i en skole som er
obligatorisk for alle, må være meget mer variert enn
undervisningen i en utvalgsskole. Fra et læreplansynspunkt vil dette trolig
være hovedforskjellen mellom de to typer skoler. Både når det
gjelder hva skolen gir og hvordan den gir det, må variasjonen
være langt større i den ene typen enn i den andre.
Men like viktig som det er å være klar over dette, like viktig
er det å være oppmerksom på de forutsetninger som må være til
stede om undervisningen i en skole for alle virkelig skal kunne
bli tilstrekkelig variert. For grunnskolens vedkommende er det
lett å peke på en rekke slike forutsetninger. Lærernes
kvalifikasjoner må spenne over vide felter, og forholdene må legges til
rette slik at kvalifikasjonene kan bli maksimalt utnyttet. Reglene for
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
