Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 2. Forlengelsen av den obligatoriske skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skolen for alle —
en kostbar skole
[-Meromkostningene-]
{+Meromkost-
ningene+}
undervurdert?
Vantrivsel av
den grunn?
Rett i stedet
for plikt?
klassedeling og arbeidsordning må gi utstrakt adgang til varierte
grupperinger av elevene, undervisning må kunne gis så vel til en
elev alene som til større eller mindre grupper innen en
normal-klasse. Videre må skolen ha det rikest mulige forråd av
læremidler på alle aktuelle områder. I ot.prp. nr. 59 (1966—67) pekes det
bl. a. på at forlenget opplæringsplikt skaper økt behov for
rådgivning og skolepsykologtjeneste, og i Norsk lærerlags uttalelse om
proposisjonen nevnes igjen andre krav som etter lagets mening
må imøtekommes. Dette føres så videre i Kirke- og
undervisnings-komiteens innstilling om grunnskoleloven. En lang rekke
betingelser må i alle tilfeller oppfylles om skolen skal kunne bli i
stand til å møte hele sin elevflokk på en tilfredsstillende måte.
Av dette følger at en skole for alle vil være forholdsvis
atskillig kostbarere enn en skole for et utvalg. Særlig blir forskjellen
stor når en skole for alle sammenlignes med en utvalgsskole som
legger hovedvekten på boklige fag, og som derfor har relativt
beskjedne behov for spesialrom og spesialutstyr. Omkostningene pr.
elev må derfor bli en god del større på de to siste trinn i
grunnskolen enn på de tilsvarende trinn i realskolen.
Under den utprøvning som hittil har pågått av en 9-årig
obligatorisk skole, har en neppe vært fullt klar over hvor store
meromkostninger det faktisk dreier seg om — eller rettere — burde
dreie seg om. Det har nok på mange måter vært satset betydelig,
men det er likevel meget som taler for at innsatsen har vært liten
bl. a. fordi en billigere utvalgsskole har gitt et nærliggende
sammenligningsgrunnlag.
Hvis det virkelig er slik at en ikke fullt ut har forstått hvor
meget som skal til for at en skole for alle skal kunne bli en god
skole for alle, da bidrar dette utvilsomt til å forklare hvorfor så
mange elever har hatt vanskelig for å finne seg til rette i den
9-årige skolen. Meget av vantrivselen kan ha sammenheng med
at skolen ikke i tilstrekkelig grad er blitt satt i stand til å møte
den store spredningen i elevflokken. Dermed er det da også pekt
på et forhold som kan ha medvirket til at de disiplinære
problemer er blitt så betydelige.
De sterke ønsker som er kommet til uttrykk i de senere år om
at elevene bare skulle ha rett, ikke plikt til å gå det 9., eventuelt
også det 8. året, må i allfall sees på bakgrunn av de faktiske
forhold i skolen. Om ikke disse hadde vært oppfattet i vide kretser
som lite tilfredsstillende for mange av elevene, ville det vært
vanskelig å forstå den tilslutning som motstanden mot forlengelsen
64
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
