Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 2. Forlengelsen av den obligatoriske skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En viss adgang
til dispensasjon
Alternative
opplæringstilbud
Vitnemål om
ekstraordinær
opplæring
av den obligatoriske skole i virkeligheten har hatt. Iallfall en tid
talte motstanden mot utvidelsen av skoleplikten et ganske tydelig
språk om at skolen var kommet til kort i sin tilpasning til
elevenes behov og muligheter.
De innvendinger som har vært reist mot den utvidede
opplæringsplikt, har da også ført til at det er åpnet enn viss adgang
til dispensasjon. Folkeskoleloven av 1959 gav egentlig ingen
mulighet for å frita noen fra 9-årig skoleplikt i de kommuner der
det var gjort vedtak om «plikt for elevene til å gå 9 år i
enhetsskole» (§ 10, 5), men reglementet av 1.6.1962 tillot likevel at
dette ble gjort i særlige tilfeller (§ 13). Folkeskolekomiteen av
1963 foreslo at det også i selve lovteksten skulle gis en tillatelse
til å la en elev gå ut av skolen før 9. trinn var gjennomgått, men
«likevel ikkje før han har gått 8 år på skolen» (§ 11, 3). Med den
forandring at «skoleplikt» ble erstattet med «opplæringsplikt»,
ble dette tatt inn i proposisjonen om lov om grunnskolen. I
Kirke- og undervisningskomiteen foreslo et mindretall å gi
adgang i særlige tilfeller, ikke til utskrivning, men til overføring av
en elev fra skolens vanlige undervisning til et alternativt
opplæringstilbud. Flertallet fant at loven burde gi adgang til å
utskrive en elev etter 8 år, men det understreket sterkt at dette
ikke måtte gjøres før alternative opplæringstilbud var forsøkt.
Loven ble således i samsvar med proposisjonen på dette punkt.
Den invitasjon som derved kan sies å være gitt til å tilby elever
en annen opplæring enn den grunnskolen er i stand til å gi dem,
vil kunne bli av ikke liten praktisk betydning. I enkelte tilfeller
kan vel slike tilbud tenkes å komme inn under lovens § 7, 5,
annet ledd, der det på nærmere angitte vilkår gis adgang til i
for-søksøyemed «å gjere avvik frå gjeldande føresegner om
fagsaman-setjing, stoffval, omfanget og målet for undervisninga i dei
ein-skilde fag», men stort sett må det antas å bli tale om en
opplæring på en arbeidsplass utenfor grunnskolen. I normalplanen
kan det vanskelig gis råd og retningslinjer om slik opplæring.
Den vil i for høy grad måtte variere med lokale forhold og bli
betinget av initiativ på det lokale plan til at normalplanen skal
kunne gå inn på den. En annen sak er at det også blant
grunnskolens valgfag bør finnes noen som gir elevene en viss opplæring
utenfor skolen, men dette angår differensieringen og må derfor
tas opp senere.
I denne sammenheng bør det bare framheves som vesentlig at
et ekstraordinært tilbud skal gjelde en opplæring som må antas
3. Normalplan
65
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
