Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 2. Forlengelsen av den obligatoriske skole - 3. Skoleordningsproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Normalplanen må
forutsette at
alle går 9 år
i grunnskolen
å være bedre for vedkommende elev enn den grunnskolen kan
gi ham, og at en elev som ikke er utskrevet av grunnskolen, er å
betrakte som grunnskolens elev selv om han får opplæring
utenfor grunnskolen. Når en slik elev utskrives, må det sees som svært
viktig at han i tillegg til det vitnemål skolen gir ham om hans
ordinære skolegang, får et vitnemål eller en uttalelse om den
ekstraordinære opplæring han har deltatt i.
Selv om altså visse muligheter vil være til stede for overføring
av elever til alternativ opplæring eller for utskrivning etter det
8. år, må en selvfølgelig gjøre regning med en uavkortet
opplæringsplikt i grunnskolen ved utarbeidelsen av normalplanen.
At elever forlater skolen før utgangen av det 9. året eller får en
annen opplæring enn grunnskolens, må betraktes som rene
unntak og kan ikke tillegges noen betydning fra et
læreplansyns-punkt. Normalplanen må altså tilpasses til hele den
variasjons-bredde med hensyn til evner, interesser, innstilling til skolen o. 1.
som normalt vil forekomme blant 15—16-åringer.
3. Skoleordningsproblemer
Å fremme forslag
i
skoleordnings-spørsmål ligger
utenfor Normal
-planutvalgets
mandat
Organisasjons
mønsteret skal
være 6 -|— 3
Selv om det ligger utenfor Normalplanutvalgets mandat å
fremme forslag i skoleordningsspørsmål, finner en det nødvendig å
omtale en del av disse. Forholdet er at ordningsspørsmålene ikke
er endelig avklaret i og med et lovvedtak, idet en lov i stor
utstrekning overlater utforming av regelverk og ordningsspørsmål
til departementet. I det følgende omtales en del
ordningsspørsmål, dels for å presisere forutsetninger for planarbeidet og dels
for å peke på samordningsbehov.
Etter loven om grunnskolen, § 2, 1, er det endelig og entydig
fastslått at organisasjonsmønsteret skal være 6 —p 3. Loven
definerer de 6 første årskullene som «barnesteget» og de 3 siste
årskullene som «ungdomssteget» uavhengig av ytre struktur.
Lære-planarbeidet må etter dette bygge på den forutsetning at 7.
årskull tilhører ungdomstrinnet, selv om det unntaksvis er lagt til
en skole for barnetrinnet. Under omtale av grunnskolen føler en
ofte behov for å kunne navngi de tre første og de tre midterste
klassetrinnene på en lettvint måte. I Sverige brukes som kjent
«lågstadiet» og «mellanstadiet» om de tilsvarende trinn. At loven
bruker barnetrinnet om de seks første skoleårene, har gjort en
ny oppdeling vanskelig. «Småskolen» synes imidlertid å være et
66
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
