Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 3. Skoleordningsproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kravet til
awiks-ordnede skoler
Nye bestemmelser
om størrelsen på
skoler for
ungdomstrinnet
Større vekt på
miljøfaktorer
motivering for
øvre grense
Små
ungdomsskoler
godt innarbeidet navn på de tre første klassetrinnene, og det bør
overveies om «mellomtrinnet» bør bli tatt i bruk om de tre
neste.
Under arbeidet med normalplanen har utvalget ikke funnet å
kunne ta særlig hensyn til at 7. årstrinn i enkelte tilfeller blir
plassert sammen med barnetrinnet. Det bør være en selvfølge at
slike avviksordnede skoler må sørge for nødvendige spesialrom
og læremidler. Det blir således bl. a. nødvendig med fullt utbygd
kjøkkenavdeling og avdeling for naturfag.
I lovens § 2, 2, er størrelsen på skoler for ungdomstrinnet
fastsatt slik: «Ein skole for ungdomssteget skal ikkje ha færre enn to
eller fleire enn seks parallelle klassar.» Det er grunn til å merke
seg at loven nå presiserer både en nedre og en øvre grense for
skolestørrelsen. Tidligere har oppmerksomheten både i debatt
og regelverk vært konsentrert om den nedre grense. Spørsmålet
om en skole også kunne bli større enn ønskelig, har vært lite
berørt. Forsøksrådet omtalte rett nok spørsmålet i meldingen for
1957—58. Det heter her bl. a.: «Problemet med dei store
skole-einingane er korleis ein der skal få den menneskelege kontakten
som kan gje intim atmosfære og vilkår for ein god individuell og
sosial vokster i skoleåra. Det er viktig, ikkje minst i vår
mekaniserte tidsalder, å byggje høveleg store skolar.» I Ot.prp. nr. 59
(s. 39) gav departementet uttrykk for det syn at en skole for
ungdomstrinnet bør holdes innenfor 3 til 6 parallelle klasser.
Kirke- og undervisningskomiteen sluttet seg til dette syn, og
drøftet også spørsmålet om å sette en maksimumsgrense for
størrelsen av skoler for barnetrinnet. Den uttalte bl. a. (s. 10):
«Komiteen ser det som uheldig at det bygges for store skoler, idet dette
lett kan føre til at en taper det gode skolemiljø.» Det er viktig i
denne forbindelse å merke seg at motiveringen for å unngå
«mammutskolen» er en sterkere vektlegging på betydningen av
«det gode skolemiljø». Etter Normalplanutvalgets vurdering er
dette et spørsmål av sentral betydning for skolesamfunnet.
I de siste årene har planleggings- og forsøksarbeidet på
ungdomstrinnet konsentrert seg stadig mer om de problemer som
melder seg i strøk med spredt bosetning. Dette har sammenheng
med at endringer i differensieringsmønsteret har ført til
reduserte krav til skolestørrelse. Folkeskolekomiteen av 1963 har på
grunnlag av opplysninger innhentet i 1964 beregnet antall
skoler med 2 parallellklasser til 144 og skoler med bare 1 klasse pr.
årskull til 16. (Innst. s. 204, jfr. vedlegg 18). Forsøksrådet foretok
67
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
