Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 3. Skoleordningsproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en tilsvarende undersøkelse høsten 1967 og kom til følgende
resultat:
Skoler med 2 årskull i samme klasse 11
Skoler med 1 klasse på hvert trinn 59
Skoler med 2 klaser på hvert trinn 131
(Jfr. Forsøk og reform i skolen nr. 15 s. 73.)
Undervisning i
udifferensierte
klasser
En normalplan
bør tilpasses de
små skolers behov
Små endringer i
reglene for
klasseordning
Av de konkrete undervisningsopplegg som er utarbeidet for
avviksordnede ungdomsskoler går det fram at undervisningen
baseres på udifferensierte klasser på alle trinn, men likevel slik at
klassene tildeles noen ekstra lærertimer med tanke på å hjelpe
visse grupper elever. De problemene som melder seg i forbindelse
med en slik undervisningsform, vil senere bli omtalt i kapitlet
om differensiering. Her skal en derfor bare minne om at de
problemene som knytter seg til de mindre ungdomsskolene, har et
så stort omfang at det er naturlig å tillegge dem atskillig vekt når
en skal trekke opp retningslinjene for utformingen av en ny
normalplan.
Normal planutvalget har funnet det riktig å ta sikte på å
utarbeide planer som i størst mulig utstrekning også tilfredsstiller
de mindre skolers behov. En viser i denne forbindelse til
konklusjonen i Forsøksrådets publikasjon «Store og små
ungdomsskoler» der det bl. a. heter (s. 86): «Det differensieringsopplegg som
legges til grunn vil også få betydning for de små skolene. En sterk
organisatorisk differensiering vil måtte skape store problemer for
ei god gjennomføring av 9-årig skole i de små skoleenhetene.
Dersom hovedvekten blir lagt på det Folkeskolekomiteen av 1963
kaller den «indre differensieringa» (differensiering innenfor
heterogene klasser), er det grunn til å tro at det vil gjøre det lettere å
tilpasse skoleopplegget for de små skolene. I denne sammenheng
vil også de retningslinjer den nye normalplanen trekker opp,
være av stor betydning.
Bestemmelsene i grunnskolelovens § 5 om klasseordningen kan
ikke sies å representere radikale endringer i forhold til gjeldende
lov. Elevtallet pr. klasse settes som tidligere til maksimum 30.
Det eneste nye på dette punkt er at dispensasjonsmuligheten er
tatt bort. For fådelt skole er også hovedregelen stort sett den
samme som før, men det er gitt en tilleggsbestemmelse om antall
elever pr. klasseenhet med elever fra flere årskull. I visse tilfelle
vil dette kunne føre til vesentlig bedring av klassedelingen.
Stortingskomiteen fant ikke å kunne gå inn for en generell senkning
68
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
