Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 3. Skoleordningsproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[-Dispensasjons-muligheter-]{+Dispensasjons-
muligheter+}
peker mot mer
fleksible regler
Rammeregler for
lærertimetallet
av elevtallet, men understreket «at en bør finne fram til andre
ordninger som i hvert fall i noen grad kan kompensere ulempene
med det høye elevtall», (s. 14). Det viste i denne forbindelse til
følgende uttalelse fra Folkeskolekomiteen: «I det heile ser
komiteen det slik at målet no bør være ikkje for enhver pris å få
redusert elevtalet i klassen reint allment, men å finne fram til dei
emne i alle fag som helst bør undervisast i små grupper. Dette
spørsmålet må ein til kvar tid vurdere på grunnlag av den
læreplanen som blir nytta.»
Fra et læreplansynspunkt har følgende nye bestemmelser i
lovens § 5 størst interesse: «5. ... Departementet kan gje
samtykke til å skipe elevar i grupper som er større eller mindre enn
fastsett for klassar, når det ikkje fører til at lærartimetalet samla
blir nemnande høgre. 6. På grunnlag av reglane for klasseskipnad
kan departementet fastsetje rammer for timetalet i kommunane.»
Det er her også grunn til å merke seg lovens bruk av
betegnelsene klasse og gruppe. Klassen er den enheten elevene registreres
i og som iallfall på barnetrinnet holdes samlet i et flertall av
skoletimene. En gruppe kan være både større og mindre. En
storgruppe kan f. eks. utgjøre en samling av flere klasser.
Begge de nevnte bestemmelsene (§ 5, 5 og 6) åpner
muligheter for en mer fleksibel gruppering av elevene enn den en
kjenner i dag. Av forarbeidene for loven går det også tydelig fram at
intensjonen er å komme fram til regler som er mindre strikse enn
de någjeldende. I Innst. O. XIV heter det således (s. 17):
«Komiteen vil forøvrig be om at departementet vurderer
hensiktsmessigheten i på lengre sikt å gå over til et system hvoretter
kommunen eller den enkelte skole får et samlet timetall til disposisjon.»
Forsøk med slike rammeregler har vært gjennomført på
ungdomstrinnet de siste årene. Skolene har vist å sette pris på den
anledning dette har gitt til en friere disponering av
lærertimetallet. Svært ofte har en skole gjennom rammereglene fått et noe
større lærertimetall til fordeling og har kunnet sette inn ekstra
hjelp i kursplandelte fag og/eller funnet anledning til å opprette
en ekstra gruppe innenfor tilbudet av valgfag selv om gruppen
ikke var stor nok etter vanlige regler. Stort sett er det skoler med
mange paralleller som trekker fordel av ordningen. For å
kompensere denne virkningen har rammereglene under
forsøksopplegget gitt et større timetall pr. klasse til skoler med 2 eller færre
paralleller. Fordelene med rammereglene har også hatt en
tendens til å øke med minkende gjennomsnittstall i klassene.
69
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
