Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 3. Skoleordningsproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T
ilskuddsord-ningen bør ikke
knyttes til
bestemte [-differensierings-mønstre-]
{+differensierings-
mønstre+}
Mindre
skole-pregede tilbud
til lite
skole-motiverte elever
nen bygger på. Spørsmålet vil naturlig bli drøftet i flere
sammenhenger. Det er for det første klart at spørsmålet om hvor mange
elever det kan ansees som forsvarlig å undervise samlet ikke kan
besvares uten at en først har tatt standpunkt til
differensierings-spørsmålet. Dette spørsmålet har igjen nær sammenheng med
spørsmålet om organiseringen av hjelpetiltakene etter lovens § 8.
Disse spørsmålene er drøftet i egne kapitler. Her skal en derfor
bare minne om at en pedagogisk differensiering innenfor
rammen av heterogene klasser øker behovet for gruppedeling.
Samlet behøver likevel ikke en slik ordning av undervisningen
nødvendigvis kreve flere lærertimer.
Det kan neppe være tvil om at tilskuddsordningen har vært en
medvirkende årsak til den raske økning en har hatt i antall
hjel-peklasser og« støttegrupper. Dersom en skal ha muligheter for å
realisere intensjonene i lovens forarbeider om å gjøre
hjelpetiltakene mindre til en «utskillingsprosedyre» og mer til et
spørsmål om individualisert undervisning, må en få
klassedelingsreg-ler som ikke gjør tilsagn om statstilskudd til lærerlønn avhengig
av at elever som trenger hjelpeundervisning, er overført til egne
klasser eller grupper. Særlig ser en det som viktig å få en mer
elastisk ordning av hjelpeundervisningen for de yngste elevene.
Det er da nærliggende å vurdere hjelpeundervisningen i
sammenheng med den foreslåtte ordning med delingstimer på 1. og 2.
klassetrinn. En forutsetter at departementet innarbeider regler
for klassedeling i det reglement som skal utarbeides i medhold
av lovens §11.
Ved en del større skoler er lite skolemotiverte elever, som
gjerne også har vært uromomenter i sine klasser og grupper, blitt
plassert i egne observasjonsgrupper. Disse gruppene har hatt et
svært lavt elevtall (maks. 5—6) forat læreren skulle ha mulighet
for å komme på talefot med den enkelte og da også kunne yte
individuell hjelp. En slik ordning må fortsatt kunne praktiseres
(§ 15, 4), men utvalget vil peke på at det kan være tvilsomt om
det er en fordel å isolere elever på denne måten i skolemiljøet.
Ofte kan antakelig skifte av klasse eller gruppe være en like
brukbar løsning. Skulle en fortsatt ha store vansker med å bidra til
trivsel for disse elevene i skolemiljøet og å motivere dem til
innsats i skolen, bør muligheten for kontrollert utplassering
kanskje for noe lengre tid, iallfall for elever på ungdomstrinnet, være
aktuell. Elevene bør da samtidig få tilbud om undervisning et
mindre antall timer i hovedfagene. Denne undervisningen bør
71
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
