Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 3. Skoleordningsproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nødvendig med
utstrakt samarbeid
i skolen
Det trengs mye tid
til planlegging
Elevrådet bør gis
gode arbeidsvilkår
[-Klasseforstander-institusjonen-]
{+Klasseforstander-
institusjonen+} bør
fortsatt ha en
sentral plass i
skolen
også kunne legges utenom ordinær skoletid. Andre ordninger kan
også komme på tale. (Jfr. kap. VI, 10 om hjelpeundervisning og
særskilt undervisning.)
Et godt samarbeid mellom alle dem som arbeider i skolen, er
en forutsetning for å lykkes med intensjonene i planen. Det er
derfor vesentlig at forholdene blir lagt til rette for et slikt
samarbeid. Foresatte bør også trekkes stadig sterkere inn i dette
bildet. Lovens §§ 29, 31 og 32 legger forholdene til rette for dette.
Planleggings- og studiedager vil være nødvendige for å skape
en god skolestart ved begynnelsen av et skoleår eller termin.
Grupper av lærere som samarbeider om undervisningsopplegg,
har stadig behov for kontakt for å drøfte opplegget og for å
trekke linjene videre framover. Konferanser er nødvendige for å
aktualisere og samordne spørsmål som melder seg i
skolesamfunnet. De er også nødvendige for en god planlegging av
samarbeidet med hjemmene. Hjemmene skal ikke bare orienteres om
skolens oppbygning, om undervisningen og om sine egne barn, men
i større grad enn tidligere være med og bestemme og også ta
ansvar for skolens drift.
Elevene kommer også etter hvert mer aktivt med i
planleggingsarbeidet. Elevrådet og klasserådet bør oppmuntres til aktiv
innsats. For skolens ledelse er det nødvendig å bygge opp under
elevrådet ved å gi det gode arbeidsvilkår i form av lokaler og
nødvendig utstyr. Det er også viktig at det får en lærerkontakt
som det har tillit til, og som kan være til hjelp når det er
ønskelig. Det bør også sørges for at elevrådet får god informasjon om
og øving i organisasjons- og møteteknikk slik at det arbeidet det
utfører kan slå positivt tilbake på skolemiljøet.
Klasseforstanderen har hatt en sentral plass i skolen, som et
fast holdepunkt og en første kontakt for elever og foresatte. Det
bør fortsatt bli slik. Vanligvis har klasseforstanderen mange timer
i klassen sin. På barnetrinnet faller det naturlig å fordele timene
slik. Verre er det på ungdomstrinnet der flere forhold, bl. a. det
frie fagvalg og et mer utviklet faglærersystem ofte gjør det
vanskelig å finne mange nok timer til en klasseforstander. Rene
faglærere (forming, musikk, heimkunnskap, kroppsøving m. fl.)
spres gjerne på så mange klasser og grupper at de blir lite
anvendelige til denne oppgaven. Dette gjelder også i noen grad lærere
i matematikk og naturfagene. Utviklingen på ungdomstrinnet
vil sannsynligvis føre til at lærere som kan ta samfunnsfag og
norsk, vil få en større belastning som klasseforstander enn andre.
72
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
