Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 6. Samisktalende elever i grunnskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[-Folkeskolekomi-teens-]{+Folkeskolekomi-
teens+} syn på
samenes situasjon
i grunnskolen
Tilslutning til
F
olkeskolekomi-teens syn
ninga, og kan gjere unntak frå føresegna i nr. 6 om elevtalet.»
Grunnskoleloven betyr altså en vesentlig forandring når det
gjelder samenes rett til å bruke sitt eget språk i skolen.
Lovens § 41, 7 er i samsvar med Folkeskolekomiteens syn på
de skoleproblemer en står overfor i språkblandingsdistriktene.
Komiteen bygde igjen sin oppfatning på innstillingen fra
Same-komiteen (avgitt i 1959) og St.meld. nr. 21 (1962—63), Om
kulturelle og økonomiske tiltak av særlig interesse for den
samisk-talende befolkning. Etter at hovedsynspunktene fra
stortingsmeldingen er referert, heter det i Folkeskolekomiteens innstilling
(s. 240): «Folkeskolekomiteen er samd i den målsetjing som er
formulert m. a. i den nemnde stortingsmeldinga, og som går ut
på å føre samisktalande born fram til same nivå i norsk og andre
fag i folkeskolen som norsktalande born, samstundes som dei
som ønskjer det, kan få slik opplæring at dei kan vere med å
halde oppe samisk språk og kultur. Ein er og samd i at kvart av
desse to siktemåla krev at ein i folkeskolen tar til med
morsmåls-opplæringa, som i dette tilfelle er samisk, og at norsk kjem inn
på eit tidleg klassesteg som det første framandspråket. Komiteen
går ut frå at ein gjennom forsking og forsøk freistar å finne fram
til eit høveleg undervisningsopplegg og metodikk. Dette har
igjen til føresetnad at ein kan undervise i mindre klassar enn
elles i norsk skole, og at det vidare vert høve til å dele klassane
i ymse fag.
Komiteen er og samd i at dei som ønskjer det, må få skriftleg
og munnleg opplæring i samisk i ungdomsskolen, og at samisk i
så fall anten er sidemål eller hovudmål. For slike elevar blir det
såleis ikkje krav om opplæring i meir enn ei av dei to norske
målformene.»
Den oppfatning Folkeskolekomiteen her gav uttrykk for, ble
ikke nærmere utdypet under det videre arbeid med lovsaken. En
må forstå det slik at komiteens syn vant allmenn tilslutning.
Kirke- og undervisningskomiteen gav i sin innstillig (s. 56)
denne kommentar til § 41, 7: «Komiteen har ingen merknader til
forslaget, men vil gi uttrykk for sin tilfredshet med at de
samisk-talende gis en reell mulighet til å kreve opplæring i samisk.
Derved vil disse elevene gis større mulighet til å få del i og bringe
videre de rike samiske kulturtradisjoner. Komiteen vil i denne
forbindelse også understreke at de samisktalende må få stå fritt
ved valget av den andre målform på samme måte som skolens
andre elever kan velge mellom nynorsk og bokmål.»
83
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
