Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 6. Samisktalende elever i grunnskolen - 7. Kompetanseproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hva menes
her med
«kompetanse»?
Middelskolens og
realskolens
kompetanse
[-Kompetanse-komiteen-]
{+Kompetanse-
komiteen+} av 1958
nytte seg av to forskjellige språk, men at de skal se sin opplæring
i alle fag i forhold til to forskjellige kulturer. Den samiske må
dominere på de laveste trinn og den norske på de høyeste, men
begge må være med fra først til sist. Dette er nødvendig fordi
elevene så langt råd er skal kunne lære å identifisere seg med
begge de to kulturformer. At dette lykkes, er en viktig
forutsetning både for elevenes personlige vekst og for at de etter hvert
skal kunne bli aktive deltakere i så vel det lokale som det mer
omfattende samfunns- og kulturliv.
7. Kompetanseproblemer
I den pedagogiske debatt står ordet kompetanse for den rett og
de muligheter en elev har i relasjon til yrkesliv og videregående
skoler. Begrepet har gjerne vært knyttet sammen med bestemte
offentlige eksamener, og vitnemål om beståtte slike eksamener
har vært det grunnlag videregående skoler har bygd sitt opptak på.
Både den gamle middelskole under lovene av 1869 og 1896 og
realskolen under lovene av 1935 og 1964 gav en kompetanse som
var klart definert. Den faste og entydige bruk av begrep som
«middelskoleeksamens kompetanse» og «realskoleeksamens
kompetanse» har imidlertid dekket over betydelige variasjoner både
med hensyn til varigheten av kursene, timetall for de
forskjellige fag, linjedeling og bestemmelser om eksamen og sensur.
Variasjonene har ført til at den formelle kompetanse som
middel-skoleeksamen og senere realskoleeksamen har gitt, har dekket
over store ulikheter og endringer i den reelle kompetanse. Dette
forholdet spilte imidlertid liten rolle for opptak ved
videregående skoler så lenge disse kunne bygge sin undervisning på fikserte
pensa og ensartet eksamen for alle elever.
En ny situasjon oppstod da forsøksrådet for skoleverket våren
1958 la fram forslag til fagordning og timefordeling for forsøk
med 9-årig skole. Samme år ble Kompetansekomiteen oppnevnt.
Komiteens oppdrag gikk bl. a. ut på «å utrede spørsmålet om den
kompetanse en kan gi de ulike linjer innenfor en 9-årig
allmenndannende skole sammenholdt med kompetansen for realskole
eller tilsvarende utdanning». Videre skulle komiteen gi forslag
til inntaksgrunnlag for de forskjellige videregående skoler som
bygger på 9-årig skole og for stillinger innenfor statlige og
kommunale etater som bygger på samme grunnlag.
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
