Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 7. Kompetanseproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Komiteens
prinsipielle syn
Konkrete forslag
Innvendinger
mot eksamens-
vesenet
[-Eksamensvitne-målets prognostiske-]
{+Eksamensvitne-
målets prognos-
tiske+} verdi
Det prinsipielle syn som Kompetansekomiteen la til grunn for
sine forslag gikk bl. a. ut på å tillegge den formelle kompetanse
mindre vekt enn tidligere. Mens den formelle kompetanse bygde
på en ensartet eksamen med samme eksamenskrav for alle
aspiranter til videregående utdannelse, skulle etter
Kompetansekomi-teens syn større vekt legges på vurderingen av elevenes reelle
kompetanse. Denne skulle bestemmes både av de fag aspiranten
hadde lest, de kurs han hadde gjennomgått og de krav
institusjoner og videregående skoler stiller til aspiranter som søker opptak.
I samsvar med sitt mandat kom Kompetansekomiteen med
konkrete forslag til detaljerte bestemmelser når det gjaldt
skole-kunnskaper som bør kreves for visse videregående skoler og
institusjoner. Men komiteen presiserte at «et rent mekanisk system
for utvelging av søkere til de ulike yrker ikke vil gi noe
tilfredsstillende resultat». For å skape en mest mulig allsidig
rekruttering til de ulike linjer i den 9-årige skole la den stor vekt på å gi
også elever på de praktiske linjer adgang til å få videregående
utdannelse.
Kompetansekomiteen drøftet forholdsvis inngående problemer
som knytter seg til eksamen i den 9-årige skole. I denne
forbindelse minnet komiteen om resultatet av nyere undersøkelser over
eksamensvesenet. Disse undersøkelser synes å vise at
allmennhetens tillit til eksamensresultatenes «rettferdighet» er
overdrevent stor, og at den prognostiske verdi av eksamensresultatene er
tvilsom for mange eksamenskandidater. «Det er,» uttalte
komiteen, «en alvorlig innvending mot det eksamensapparat vi nå har,
at det ikke gir et tilstrekkelig allsidig bilde av kandidatene, av
deres utviklingsmuligheter og interesser, f. eks. for forming og
musikk. Reseptivitet blir derfor ofte tillagt for stor vekt i forhold
til skapende evne, selvstendig tenkning og fantasi,
samarbeidsevne og menneskekunnskap.»
Spesielt understreket komiteen at «eksamensvitnemålets
prognostiske verdi er liten, fordi det vesentlig peker bakover, er
ensidig intellektualistisk, forteller lite om det emosjonelle, om
interesser og særlige anlegg, om skapende evner, om initiativ, sosial
utvikling, moralske kvalifikasjoner, enda det er disse faktorer
som i mange tilfelle har avgjørende interesse. Det vanlige
vitnemål angir i hovedsaken den intellektuelle kapasitet. Det er
ønskelig å få vite noe mer om flere sider ved personligheten, særlig de
spesielle anlegg som er av betydning for det yrket som eleven har
tenkt å velge.»
86
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
