Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 7. Kompetanseproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Minst mulig
eksamen
Generell [-kompetanse-bestemmelse-]
{+kompetanse-
bestemmelse+}
Opptak i
gymnaset
Fastsettelse av [-kompetanseregler-]
{+kompetanse-
regler+} fra 1962
De første fra
9-årig skole til
gymnaset i 1962
Må gymnaset stille
krav om høyeste
kursplan?
Av de grunner som er anført, var komiteen prinsipielt av den
oppfatning at en 9-årig obligatorisk skole bør belastes med minst
mulig av eksamensapparatet. Komiteen tenkte seg at det i
framtiden vil være mulig å organisere en utvidet skole for alle på en
slik måte at prøvene ved avslutningen går inn som helt naturlige
pedagogiske hjelpemidler.
På grunnlag av de synspunkter som er skissert her, foreslo
Kompetansekomiteen følgende generelle
kompetansebestem-melse for elever fra 9-årig skole: «Vitnemålet fra 9-årig
enhetsskole (linjedelt ungdomsskole) skal gi samme rett til opptak i
videregående utdanningsinstitusjoner og til inntak i offentlig
tjeneste som vitnemål for bestått realskoleeksamen, etter
nærmere regler som blir å fastsette for de enkelte skoler og etater.»
Komiteen gav også forslag til mer spesielle inntaksregler for
de skoler og etater det her er tale om. Når det gjelder opptak i
gymnaset, foreslo Kompetansekomiteen at «Søkere som har
avgangsprøve fra ungdomsskoler og som har de mest teoretiske
alternativer i de fag der det er alternativkurs, og med eksamen i
tysk, har rett til å søke om opptak i gymnaset (de tre øverste
klassene). De konkurrerer på like fot med søkere fra 2. og 3.
real-skoleklasse. Det bør være adgang til å holde opptaksprøver, som
i tilfelle gjelder for alle elever. Kirke- og
undervisningsdepartementet fastsetter de nærmere regler.»
Med hjemmel i kronprinsregentens resolusjon av 28.
september 1962 er så disse «nærmere regler» etter hvert blitt utformet.
Stort sett har en fulgt forslaget fra Kompetansekomiteen. Det
har betydd at bare elever som har tysk, og som har fulgt de mest
krevende kursplanene i den 9-årige skolen, har hatt adgang til en
rekke skoler og offentlige etater, f. eks. gymnas, økonomisk
gymnas, teknisk skole, sykepleieskole, barnevernsakademi og
kontor-tjeneste o. 1. i etatene.
De første elever som hadde fulgt Læreplan for forsøk med
9-årig skole, meldte seg til gymnaset i 1962. Samme år ble det
oppnevnt et utvalg med det mandat «å formulere generelle regler
for opptak av elever fra 9-årig enhetsskole i gymnaset i
overgangstiden på grunnlag av erfaringer og innsamlet materiale.»
Inntaksutvalget drøftet bl. a. spørsmålet om søkere som hadde
fulgt mindre krevende kursplaner skulle kunne tas opp i
gymnaset. Hvis den mest krevende kursplan blir krevd i alle fag der
det er valg, hevdet utvalget, vil det føre til at mange elever vil
velge det mest krevende alternativ selv om det pedagogisk sett
87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
