Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 7. Kompetanseproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Regler for opptak
i gymnas fra 1964
[-Folkeskole-komiteen-]
{+Folkeskole-
komiteen+} om [-kompetansereglene
Folkeskole-komiteen-]
{+kompetanse-
reglene
Folkeskole-
komiteen+} om
differensieringen
Kompetanse etter
«faktisk nivå og
standpunkt»
ikke er det beste for dem. «For ungdomsskoler tyder det mykje»,
het det, «at elevane kan stå fritt i val av alternativkurs i nokre
faggrupper. Dersom ein krev det vidaregåande alternativ i alle
teoretiske fag, blir det ikkje rom for noko val i praktiske og
estetiske fag. Men praktiske og estetiske fag kan ha stor verdi
også for eie var som skal inn i gymnaset.»
Utvalget kom til at inntaksgrunnlaget for gymnaset burde
være det mest vidtgående alternativkurs i de skriftlige fag norsk,
engelsk, tysk og matematikk, men gikk samtidig inn for at
inntaket skulle være uavhengig av alternativkurs i naturfag og
samfunnsfag. I samsvar med Inntaksutvalgets tilråding gav Kirke- og
undervisningsdepartementet regler for inntak i gymnaset av
elever fra 9-årig enhetsskole og realskole i et rundskriv av 1964.
Disse regler har siden vært gjeldende ved inntak i gymnaset.
Folkeskolekomiteen av 1963, som avgav sin innstilling i 1965,
pekte på at systemet med alternative kursplaner ikke hadde
virket i samsvar med forutsetningene. Spredningen på de
forskjellige kursplaner hadde ikke svart til elevenes evner og interesser.
Altfor mange svake elever valgte de mest krevende kursplaner.
Hovedårsaken til denne skjeve rekrutteringen fant
Folkeskolekomiteen i de kompetanseregler som gjaldt for 9-årig skole. Disse
regler hadde ført til, uttalte den, at valget av kursplaner ikke ble
truffet ut fra pedagogiske hensyn, men ut fra hensynet til
videregående skoler og de inntaksregler som gjaldt der.
For å løse de problemer som henger sammen med
differensieringen, foreslo Folkeskolekomiteen at læreplanen for 9-årig
skole skulle bli lagt opp med en fast obligatorisk kjerne som
skulle dekke alle uketimer fra 1. til og med 6. klassetrinn. På
7.-9. trinn skulle det settes av en del timer til valgfrie
interesse-fag. De fag som skulle høre til den obligatoriske kjerne var
kristendomskunnskap, norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag,
engelsk, forming, sang og musikk, heimkunnskap og
kroppsøving. De valgfrie interessefag på 7.-9. trinn burde etter
komiteens oppfatning omfatte praktiske fag med praktisk
yrkesorientering, estetiske fag, samfunnsfag, naturfag, tysk og samisk.
Folkeskolekomiteen anbefalte at det ble fastsatt slike
inntaksregler i alle skoler som bygger på 9-årig skole, at ingen søker blir
avvist fordi han ikke har lest et bestemt valgfritt fag, og «at det
er det faktiske nivå og standpunkt ein elev har nådd fram til i dei
ymse fag, som må leggjast til grunn» (s. 136). Komiteen la ikke
minst vekt på å frigjøre kursplanvalget fra kompetansen. «Sikte-
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
