Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 7. Kompetanseproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gymnasutvalget
om
inntaks-problemet
Gymnaset må
kreve høyeste
kursplan
Valgfagene bør
kunne velges fritt
målet må vere», sa komiteen, «å kome fram til eit slikt
differen-sieringssystem og samtidig slike inntaksregler i dei forskjellige
vidaregåande skolane at elevane blir motiverte til å velje bare ut
frå pedagogiske omsyn (s. 134).
Gymnasutvalget som ble oppnevnt i 1962 for å vurdere reform
av faglig innhold og indre oppbygning i gymnaset, og som avgav
sin innstilling i 1967, sa seg enig med Kompetansekomiteen og
Folkeskolekomiteen i at en bør legge det faktiske nivå i hvert fag
til grunn når en skal vurdere inntak av elever i gymnaset. Men
utvalget pekte også på at i dette prinsipp ligger gjemt et stort
problem som ingen av komiteene hadde drøftet, og det er hva
de reelle vilkår for gymnasundervisning er og hvordan en kan
få målt eller fastslått disse vilkår. «Her må ein vere klar over»,
uttalte utvalget, «at framgangen som ein elev har i ein skole,
ikkje berre er avhengig av ei kunnskapsmengd som ein kan måle,
eller av evner og dugleik som ein kan påvise. Individuelt
utviklingsmønster og mogningstempo, motivering for vidare
skolegang, skolemiljø, arbeidsvilkår heime eller på hybel, tildriv frå
heim eller frå kameratflokk, sosial bakgrunn, økonomiske vilkår,
avstand mellom heim og skole o. m. verkar alt saman med i eit
samla kompleks av rasjonelle og irrasjonelle faktorar som kvar
for seg eller samla vil vere avgjerande for skole-framgangen»
(s. 122).
Selv om Gymnasutvalget fant det riktig at elevenes faktiske
nivå i de forskjellige fag bør være avgjørende ved inntak i
gymnaset, kunne en etter dets mening ikke uten videre se bort fra
elevenes valg av kursplaner. Dette var mulig, mente utvalget,
bare hvis kursplanene ikke var noe annet enn rent pedagogiske
hjelpemidler. Hvis det derimot var en forskjell mellom
kursplanene med hensyn til faglig inhold og målet for undervisningen,
stilte saken seg annerledes. Da kunne bare søkere som hadde
fulgt de mest krevende kursplanene bli opptatt i gymnaset.
Utvalget var selvfølgelig klar over at dermed ville en få «den
uheldige atterverknad på kursplanvalet som folkeskolekomiteen
pei-kar på, og som alle må vere samde om at ein må unngå»
(s. 125).
Når det gjaldt adgangen til å velge valgfag i grunnskolen, sa
Gymnasutvalget seg enig i «prinsippet om at elevane må få velje
fritt, utan omsyn til kompetanse». Det uttalte bl. a.: «Ein elev i
folkeskolen må få lov til å velje sine emne etter ønskje, interesser
og evner så langt det er mogleg innanfor den ramma som er sett
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
