Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 7. Kompetanseproblemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra
Gymnas-utvalgets
retningslinjer
Stor tilslutning
til et
hovedsynspunkt
opp, og som m. a. er laga slik at ikkje noko val skal vere
yrkes-bindande, men nok kan peike i ei utdanningsretning.» Konkret
betydde dette bl. a. at utvalget mente at veien til gymnaset burde
kunne være åpen også for elever som ikke valgte tysk i
grunnskolen. Den anbefalte likevel å la valgfag telle med hvis det skulle
konkurreres om et begrenset antall plasser i en videregående
skole på grunnlag av vitnemålet fra grunnskolen.
Gymnasutvalget konkluderte sine drøftinger av de prinsipielle
sider ved kompetanse- og inntaksproblemene ved å trekke opp
visse retningslinjer for inntak i gymnas og andre videregående
skoler. Det presiserte at inntaksgrunnlaget alltid burde være
vitnemålet fra tidligere skolegang. Egne inntaksprøver burde bare
komme på tale i unntakstilfeller på grunn av slike prøvers
uheldige tilbakevirkning på undervisningen. Utvalget advarte mot å
basere inntaket på et utvalg av fag eller å bruke vekttall for å
styrke verdien av visse fag. Spesielt med tanke på gymnaset pekte
det på at undersøkelser som er gjort, ikke støtter den antakelse
at karakterer i fag som skal føres videre i gymnaset, har større
prognostisk verdi enn karakterer i andre fag.
Foruten i de komiteinnstillingene som her er referert, er
kompetanseproblemet blitt drøftet bl. a. i meldinger om
forsøksvirksomheten i skolen — særlig i den meldingen som dekket årene
1960—1963 (St.meld. nr. 42, 1964—65) — under behandlingen av
forsøksmeldinger i Stortinget og i forbindelse med den endelige
utforming av loven om grunnskolen. Men det kan neppe sies at
nye synspunkter på saken i noen nevneverdig grad er kommet
fram. Hvis materialet som helhet ordnes kronologisk, vitner det
om at det har skjedd en utvikling i retning av stor tilslutning til
det hovedsynspunkt at elevene i grunnskolen ikke bør bli stilt
overfor noe valg som er avgjørende for deres senere kompetanse.
Bare deres evner og interesser bør altså få spille inn når de velger
mellom de alternativer skolen byr dem. Dette hovedsynspunkt
innebærer for det første at ikke elevenes valg av eventuelle
kursplaner skal bety noe for deres kompetanse, men bare det
standpunkt de når fram til i vedkommende fag. For det annet
innebærer det at elevene ikke av kompetansehensyn skal være nødt
til å velge bestemte valgfag. Til det siste er tilslutningen
riktignok i det vesentlige bare prinsipiell. Det synes å være stor
enighet om at så lenge det i gymnaset undervises i tre obligatoriske
fremmedspråk, må de som ønsker å gå over i denne skoleform,
velge tysk i grunnskolen.
90
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
