Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 7. Kompetanseproblemer - 8. Den nye normalplans formål og funksjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det ligger utenfor N ormalplanutvalgets mandat å ta
standpunkt til de oppfatninger av kompetanseproblemene som er
summert opp ovenfor. Det er imidlertid viktig for arbeidet med
ny normalplan å gjøre seg kjent med virkningen av de
kompetanseregler som har vært fulgt i 9-årig skole. Disse regler har på
avgjørende måte preget den 9-årige skoles ungdomstrinn. Også i
framtiden må man regne med at de kompetanseregler som blir
fastlagt, vil få stor betydning for utformingen av grunnskolen og
spesielt for løsningen av denne skoles differensierings- og
vurde-ringsproblemer.
8. Den nye normalplans formål og funksjon
Normalplanene av 1922/25 og 1939 ble utarbeidet med tanke på
en skole som i det ytre hadde funnet sin form. Den 7-årige
folkeskole hadde en klasseordning etter bestemte mønstre, den hadde
en innarbeidet praksis når det gjaldt organiseringen av elevenes
og lærernes dag og uke, og den var stort sett vel etablert også hva
lærestoff og metoder angikk. Det var på mange måter en
«gammel» skole som skulle gis en ny plan.
Ved utarbeidelsen av en normalplan for grunnskolen er
situasjonen en annen. Storparten av landets kommuner har nok 9-årig
skole, og mange har hatt den i atskillige år, men over alt er den
fremdeles under utprøving. Særlig den 9-årige skoles
ungdomstrinn er bare et stykke på vei til å finne sin ordning og sitt
innhold. I dette tilfelle skal det altså utarbeides en plan for en skole
som på mange måter er «ny».
I denne situasjon må planen være varsom med å forutsette at
skolen er organisert på bestemte måter. En må tvertom gjøre
regning med at det stadig vil skje en utprøving av nye ideer om
klasseordning og elevgruppering og om tilretteleggingen av både
elevenes og lærernes dags- og ukeprogrammer. Planen må ikke
legge hindringer i veien for at dette kan skje. Den må meget mer
anspore til nyordninger og i størst mulig utstrekning være like
anvendelig under skiftende ytre forhold.
På den annen side må planen stille krav. Den må gjøre regning
med at skolen er organisert på en slik måte at arbeidsforholdene
både for elever og lærere holder visse mål. Til dels må en operere
med ubetingede krav: Planen kan ikke bli gjennomført hvis ikke
arbeidsforholdene er lagt slik og slik til rette, hvis ikke skolene
91
[-Kompetansereglene-]
{+Kompetanse-
reglene+} blir av
stor betydning
N ormalplaner
for en «gammel»
skole
En normalplan for
en «ny» skole
Planen må ikke
forutsette
bestemte ordninger
Men planen må
stille krav til
skolens ordning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
