Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 8. Den nye normalplans formål og funksjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fagplanene må
kunne brukes
med varierende
timetall
Større frihet for
den enkelte
kommune
Større frihet for
den enkelte skole
Større frihet for
den enkelte lærer
trinnet som følge av lovens § 7, 4 og som følge av ulik
klassedeling, er igjen forhold som taler for at lærestoffet ikke bør angis
for presist. Som tidligere nevnt vil det være naturlig å ha antatte
maksimale timetall for øye når fagplanene utformes. Under
gjennomføringen av planen vil det derfor i mange tilfeller være
nødvendig å tilpasse stoffutvalget til vedkommende fags faktiske
timetall. Forskjellene i antall timer vil neppe for noen fag bli så
store at dette vil by på nevneverdige problemer.
Den smidighet som således forutsettes å karakterisere
grunnskolens normalplan, vil gi den enkelte kommune større
muligheter enn før for å øve innflytelse på det faglige innhold i
kommunens egen grunnskole. I loven og dens forarbeider spores et
tydelig ønske om at denne mulighet også skal bli benyttet.
Særlig lovens § 7, 4 og 5 gjør det klart at en ønsker å gi spillerom
for et lokalt initiativ. Loven må være slik å forstå at hvis en
kommune ønsker det, vil den ha adgang til å utarbeide sin egen
læreplan med normalplanen som norm. Men loven tenker seg
selvfølgelig ikke at dette vil bli vanlig, enn si at det er nødvendig for
at en kommune skal kunne benytte seg av den frihet den er
innrømmet. På barnetrinnet er det først og fremst i forbindelse med
timefordelingen at det gis adgang til å gi grunnskolen et
innhold ut fra lokale ønskemål. På ungdomstrinnet er slike
muligheter knyttet til valgfagene og har altså med
differensieringsord-ningen å gjøre.
Grunnskoleloven og dens premisser gir ikke bare kommunene
friere hender til å tilpasse skolen og dens innhold etter egne
ønsker og forutsetninger. Det samme gjelder også den enkelte
skole. Her må det spesielt vises til § 7, 5, og de muligheter som
der legges åpne under nærmere betingelser for lokale initiativ.
Mulighetene må forståes som en henstilling til skolene om å
utarbeide egne undervisningsopplegg ut fra de forhold de hver for
seg har å virke under. For øvrig må igjen
differensieringsord-ningen nevnes, for det er ikke minst i forbindelse med
valgfagene at skolen kan gjøre sine ønskemål gjeldende.
Det som her er sagt om den enkelte skole, gjelder like meget
den enkelte lærer. Også han inviteres til å prøve nye opplegg og
nye ideer i sin undervisning under nærmere bestemte vilkår. At
denne invitasjonen mottas, må tillegges stor betydning for det
indre liv i skolen. Det er uten tvil et betydelig aktivum for en
skole å ha en lærer eller en lærergruppe som vil forsøke å stille
nye ideer på prøve i sitt eget arbeid.
93
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
