Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 1. Grunnskolens oppgave
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VI. Prinsipielle læreplanproblemer
«dei mål som er
sette for skolen»
Hvilke mål er
det tale om?
Et overordnet
læreplanproblem
T erminologiske
vanskeligheter
1. Grunnskolens oppgaver
Loven om grunnskolen sier at normalplanen skal gi «ei
nærmare utforming av dei mål som er sette for skolen» (§ 7, 3). Dette
nevnes først under omtalen av planens innhold. Det samme ble
sagt i loven om folkeskolen av 1959 og i de forarbeider som førte
fram til grunnskoleloven. Noen uenighet om at en slik
utforming burde gis i normalplanen, kom ikke til uttrykk under
lovarbeidet.
Det er neppe tvil om hvilke mål det siktes til med «dei mål
som er sette for skolen». Det må være de mål som er angitt i
lovens § 1. Dette ble det sagt klart fra om da folkeskoleloven av
1959 ble til (Ot.prp. nr. 30, 1958 og Innst. O. II, 1959), men
under utformingen av grunnskoleloven må det nærmest sies at det
var underforstått. Der brukes forøvrig uttrykket uten
kommentar også i en annen forbindelse. Det heter således i § 21, 1 at
personalet har ansvar for at skolen blir drevet i samsvar med «dei
mål som er sette for skolen».
I normalplanen skal en altså strengt tatt ikke «fastsette» mål
for skolen, men bare gi «ei nærmare utforming» av mål som
allerede er fastsatt på forhånd. De fleste av formålsparagrafens ord
og uttrykk er likevel så generelle at de først for alvor blir
praktisk betydningsfulle når det blir gitt en nærmere redegjørelse for
deres innhold. Når en skal gi en slik redegjørelse, står en derfor
overfor et overordnet læreplanproblem. Den presisering eller
utdypning en gir av ordene og uttrykkene, får betydning for
løsningen av andre læreplanproblemer.
Til den nærmere utforming av de fastsatte mål knytter det seg
visse terminologiske vanskeligheter. Det har nemlig ikke eksistert
noen entydig og konsekvent begrepsbruk i spørsmål som har med
skolens «mål» å gjøre. Både «mål», «formål», «målsetting» og
«oppgave» har vært benyttet, dels som alternative, dels som
synonyme begreper. Det er heller ikke lett å fastholde en klar distink-
95
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
