Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 1. Grunnskolens oppgave
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sidestilte ledd i
formålsparagrafen
En oppdeling av
formål sparagraf en
På hvilket
grunnlag skal leddene
tolkes?
sjon mellom f. eks. «mål» og «formål». Loven selv gjør det ikke,
i og med at den angir mål i den paragrafen som har «Føremål»
som overskrift. Særlig når det er tale om å sammenfatte de mange
enkelte mål under visse hovedsynspunkter slik det må gjøres i en
lovparagraf, er det neppe mulig å holde de to begrepene klart
fra hverandre. Det må da være bedre å uttrykke seg slik det er
gjort i folkeskoleloven av 1959 og i Folkeskolekomiteens
innstilling, altså si at det er skolens oppgave paragrafen gir beskjed om.
Når det under henvisning til § 1 skal gis en nærmere utforming
av «dei mål som er sette for skolen», må det da være naturlig å si
at det er grunnskolens oppgave det skal gjøres nærmere rede for.
Denne uttrykksmåten vil derfor bli foreslått brukt i planen når
det ikke foreligger særlige grunner til å bruke andre
uttrykksmåter.
Når en med utgangspunkt i formålsparagrafen skal redegjøre
for skolens oppgave, har det neppe noen hensikt å foreta en
logisk/grammatisk analyse av paragrafen. En slik analyse vil
kunne komme til å legge overdreven vekt på betydningen av over-,
under- og sideordnede ledd i formuleringen, ikke minst i
relasjon til begrepene «mål» og «formål». I sin redegjørelse for
grunnskolens oppgave vil Normal planutvalget derfor oppfatte
formålsparagrafen som en oppstilling av sidestilte ledd, som hver
for seg gir vesentlige synspunkter på det skolen skal gjøre.
Leddenes rekkefølge og det grammatiske forhold mellom dem vil en
i og for seg ikke tillegge noen avgjørende betydning.
«Dei mål som er sette for skolen» søker en altså å finne i
formålsparagrafens forskjellige ledd. Det må gjøres rede for de
ønskemål og intensjoner, de verdier og idealer, overhodet det
meningsinnhold som leddene synes å romme. For
Normalplanut-valget faller det naturlig å knytte denne redegjørelse til 6 deler
eller ledd av paragrafen: «Grunnskolen skal i forståing og
samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane/ ei kristen og
moralsk oppseding,/ utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg,
og gje dei god allmennkunnskap/ så dei kan bli gagnlege og
sjølvstendige menneske i heim og samfunn./ Skolen skal fremje
åndsfridom og toleranse,/ og leggje vinn på å skape gode
sam-arbiedsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og
heim.»
Fra et prinsipielt synspunkt er det selvfølgelig ingen tvil om
at en må bygge på selve loven og dens premisser når en på denne
måten skal gjøre rede for de «mål» det er tale om i § 1. Sann-
96
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
