Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 1. Grunnskolens oppgave - 2. Skolens lærestoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
formålsparagrafens grunnleggende verdier skal ha som
hovedhensikt å gjøre disse praktisk betydningsfulle. Men den skal ikke
munne ut i konkrete praktiske råd. Den skal bare gå et stykke i
den retning. Den skal utmynte de store ideer på en slik måte at
den gir et første, relativt nyansert, bilde av alle de viktigste av
skolens mange gjøremål og intensjoner. Denne utmynting som
det vil være naturlig å presentere i planens første kapittel, må
så føres videre i de følgende kapitler i planen. Der må de neste
skritt tas på veien mot de praktiske råd om hvordan grunnskolen
skal kunne bli hva den er tenkt å skulle være.
2. Skolens lærestoff
Begrepet lærestoff må etter Normalplanutvalgets oppfatning gis
en vid betydning i grunnskolen. Det dreier seg ikke ensidig om
stoff som direkte skal innprentes eller innøves, men omfatter i
videste forstand alt det som gjøres til gjenstand for behandling
i undervisningen. Det skal gi kunnskaper og intellektuelle og
praktiske ferdigheter, det skal gi opplevelse og avspenning, og
det skal være til utfordring og inspirasjon. Med et så omfattende
og allsidig innhold må lærestoffet betraktes som et vesentlig
element i det totale skolemiljø. Valget av lærestoff vil dermed langt
på vei være avgjørende for hvor rikt og stimulerende dette
miljøet skal bli.
I grunnskoleloven og dens forarbeider gis det ingen bestemte
direktiver om hvilke retningslinjer som bør følges ved
utvelgin-gen av skolens lærestoff. Det gis bare uttrykk for visse
synspunkter på saken. Folkeskolekomiteen av 1963 advarer mot å legge
trange nyttehensyn til grunn når lærestoffet velges ut. Skolen må
mer ta sikte på «å føre elevane inn i kulturarven ved å gje dei
orientering i tilværet i vidaste meining» (s. 123). Det må også
oppfattes som et korrektiv til ensidige nyttehensyn når det heter
at «lærestoffet i seg sjølv er med og formår elevane og tener
mog-ninga og karakterdanninga». Komiteen peker videre på at
dersom lærestoffet skal få denne virkningen, må det engasjere
elevene, og at dette igjen forutsetter at en rekke betingelser
oppfylles. Lærestoffet må således være vel avpasset etter elevenes
forutsetninger og ha tilknytning til deres egne erfaringer og
interesser. Det bør dernest kunne tjene som arbeidsstoff og endelig
også appellere til elevenes fantasi og følelser.
99
Fra
grunnleggende verdier
til praktiske råd
Begrepet
«lærestoff»
[-Folkeskolekomiteen:-]
{+Folkeskole-
komiteen:+}
Nyttesynet er
utilstrekkelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
