Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 2. Skolens lærestoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lærestoffets
instrumentale
verdi
Synspunkter på
lærestoffet i
proposisjonen
[-Lærestoff-spørsmålet-]
{+Lærestoff-
spørsmålet+} i
Stortinget
En viss
forskyvning i
Stortingets syn?
På tross av slike reservasjoner synes Folkeskolekomiteen likevel
å legge ganske stor vekt på nyttesynspunkter ved sin vurdering
av lærestoffet. Dette kommer særlig fram i dens betoning av
lærestoffets instrumentale verdi, dvs. dets verdi som redskap eller
verktøy. Skolen kan ikke utruste elevene med alle de kunnskaper
de vil få bruk for senere i livet, heter det. Det er derfor om å
gjøre for skolen at den formidler lærestoff og ferdigheter som
setter elevene i stand til å tilegne seg nye kunnskaper og større
ferdigheter i framtiden. Dette betyr for det første at redskapsfag
og redskapsemner blir særdeles viktige. Det å øve opp leseevnen
i videste forstand blir en hovedoppgave ikke bare i norsk, men i
større eller mindre grad i alle fag. Komiteen betoner også
studie-tekniske øvelser og aktiv bruk av morsmålet både muntlig og
skriftlig. For det andre kommer det instrumentale synet til
uttrykk også i komiteens vurdering av hvilken orientering eller
informasjon skolen skal gi. Det er på ny den fremste oppgave
«å leggje eit godt grunnlag for vidare læring» (s. 123). Det gjør
skolen dersom den konsentrere seg om de elementære
kunnskaper og om innsikt over et vidt felt.
I Ot.prp. nr. 59 (1966—67) understreker også departementet
(s. 36) at lærestoffet ikke må velges ut fra snevre nyttehensyn. Det
gjengir flere av Folkeskolekomiteens synspunkter på stoffvalget,
men nevner i det hele tatt ikke lærestoffets instrumentale verdi.
Departementet gir dermed en særlig sterk tilslutning til mindre
nytteorienterte vurderinger.
I Kirke- og undervisningskomiteens innstilling og under
debatten i Odelstinget og Lagtinget ble lærestoffutvalget ikke
drøftet i noen særlig utstrekning. I forbindelse med skoletrettes
problem, men også i sin alminnelighet, ble det imidlertid pekt på
at den 9-årige skolen til nå hadde gitt det teoretiske lærestoffet
for bred plass. I framtiden måtte det derfor bli en stor oppgave
å utvikle «mer varierte utdanningstilbud og også mindre
skole-pregede alternativer på ungdomstrinnet» (Innst. s. 18).
Undervisningstilbudene måtte imøtekomme de enkelte elevgruppers
forutsetninger og behov.
Det kan være grunn til å peke på at det i de senere år synes å
ha funnet sted en viss forandring i Stortingets syn på
lærestoff-spørsmålet. I begynnelsen av 1960-årene, da det ennå var om å
gjøre å overvinne skillet mellom realskolen og framhaldsskolen,
var Stortinget sterkt opptatt av å hevde at undervisningen i den
9-årige skole måtte være enhetlig og felles i sitt innhold. Den
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
