Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 2. Skolens lærestoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stor frihet for
N
ormalplan-utvalget
Mange krav til
grunnskolen
Stadige utvidelser
av fagkretsen
Uheldige følger
av stofftrengselen
måtte ikke føre elevene fram mot ulike mål. Da
grunnskoleloven ble behandlet i 1969, hadde
realskole/framhaldsskoletradi-sjonen tapt slik i styrke at den ble overskygget av de problemer
utvidelsen av skoleplikten hadde skapt. Derfor syntes Stortinget
nå å være mer tilbøyelig til å betone at lærestoffet må avpasses
også kvalitativt etter ulikheten mellom elevene.
Loven og dens forarbeider gir altså ingen direktiver i
spørsmålet om utvelging av lærestoff. Forutsetningen har tydeligvis
vært at en mer inngående drøfting av disse problemene skulle tas
opp i forbindelse med utarbeidelsen av en ny normalplan.
Nor-malplanutvalget har dermed kunnet vurdere
lærestoffspørsmå-lene på ganske fritt grunnlag, samtidig som det har forsøkt å ta
hensyn til de synspunkter som er kommet til uttrykk i de
offentlige dokumenter.
Det er ingen enkel oppgave å komme til klarhet over hvilket
stoff som skal gis plass og tid i skolen. Til dels har
vanskelighetene sammenheng med at det fra samfunnet lyder så mange og
høyrøstede krav om at nye undervisningsoppgaver må tas opp.
Det sies f. eks. at skolen må gi elevene film- og TV-kunnskap, at
den må oppta psykologi blant sine fag, at den må ta kampen opp
mot belastningssykdommene, at den ikke lenger må forsømme
forplantningslæren, at den må fremme naturvett og fjellvett, at
den må bidra til å styrke forsvarsånden, at den må gi innføring
i organisasjonenes oppbygning og betydning osv. Innstillingen
fra kirke- og undervisningskomiteen eksemplifiserer denne
tendensen når den opplyser om at den har fått henvendelser der det
blir bedt om at skolen må fremme sjøskolering, farvannskultur,
naturvett og naturvern, styrke svømmeundervisningen og gi
informasjon om brannfarer og brannårsaker m. v.
For skolen er det forbundet med store vansker å imøtekomme
alle slike ønsker. Ved hver ny lov om folkeskolen er fagkretsen
blitt ett eller flere fag rikere. Loven av 1959 dannet i så måte ikke
noe unntak. Heimkunnskap kom inn med et annet innhold og
omfang enn det tidligere husstellfaget. Samfunnskunnskap ble et
eget fag, og loven gav beskjed om at folkeskolen skulle gi
samtidskunnskap og opplæring i tidligere ikke lovfestede disipliner
som «andre religioner», musikk og forplantningslære.
Grunnskoleloven av 1969 må forstås slik at den vil lovfeste ett
fremmedspråk som obligatorisk i grunnskolen.
Denne utviklingen har ført til at grunnskolen står i fare for å
bli overlesset med fag og lærestoff, et forhold som kan bidra til
101
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
