Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 2. Skolens lærestoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Noe er kjernestoff
Retningsgivende
rammeplan
Valg av lærestoff
på det lokale plan
Valg også for [-lærebok-forfattere-]
{+lærebok-
forfattere+}
Innenfor de fleste fag finnes imidlertid stoff som antas å være
av allmenngyldig og permanent karakter. Slikt stoff har gjerne
preg av elementærkunnskap som er gunnleggende for videre
fagorientering. Kjernestoff av denne art må alltid ha sin plass i
skolen, uavhengig av den utvikling som finner sted. Men det er ikke
umiddelbart gitt for alle fag hva dette kjernestoffet skal bestå i.
En vurdering av dette er derfor en viktig side ved utformingen av
de enkelte fagplaner.
Den nye normalplanen er ikke tenkt å være en entydig
oppskrift på hva undervisningen skal omfatte av lærestoff innen de
forskjellige fag. Den må mer fungere som en retningsgivende
rammeplan. Som tidligere påvist gir grunnskoleloven uttrykk
for et ønske om at lokale krefter, skolestyret, den enkelte skole
og den enkelte lærer, skal få større innflytelse på skolen og dens
faglige innhold. I samsvar med dette vil normalplanen etter sine
intensjoner presentere et forslag samtidig som den inviterer de
lokale krefter til å foreta det endelige valg av stoff. Slik må det
være også fordi en må regne med ganske store variasjoner i
fagenes timetall på barnetrinnet. Det må understrekes at lærestoffet
i normalplanen ikke må betraktes som et obligatorisk minimum
som alle er forpliktet til å gjennomgå. Dets omfang er mer
bestemt med tanke på de utvidelser av* de forskjellige fags timetall
som en må regne med vil forekomme.
Et større rom for lokalt initiativ når det gjelder fagenes
innhold, gjør det lettere for skolen og lærerne å utnytte det særegne
ved f. eks. skolens omgivelser og stedets næringsliv for
undervis-ningsmessige formål. Det utvalgsproblem den enkelte lærer vil
bli stilt overfor, vil først og fremst gjelde planlegging og
tilrettelegging av stoffet. Men det vil også dreie seg om direkte valg av
stoff. Siden normalplanen vil inneholde mer stoff enn mange
vil ha tid til å ta for seg, må læreren selv i noen grad avgjøre
hvilket stoff han vil ta med og hva han vil la ligge ubrukt. Den
kan også bli aktuelt å velge stoff som ikke er nevnt planen, men
som læreren anser for vesentlig og betydningsfullt i den
pedagogiske situasjon. På den måten kan han utnytte særlige
interesser i klassen og tilpasse undervisningen etter personlig fantasi og
faginteresse.
Det som her er sagt om lokale instansers frihet i spørsmålet
om stoffutvalget, gjelder også for lærebokforfattere og
læremid-delprodusenter. I flere fag vil normalplanens stoff-forslag være
så omfattende at det ikke kan tjene som innholdsfortegnelse for
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
