Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 2. Skolens lærestoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En begrenset
frihet
Et kompleks av
kriterier
Utgangspunkt i
skoleloven
[-Grunnskolelovens formålsparagraf-]
{+Grunnskole-
lovens formåls-
paragraf+}
lærebøker. I stor utstrekning vil lærebokforfattere måtte foreta
et utvalg av emner og heller gi det enkelte emne en grundigere
behandling.
Selv om det prinsipielt gis en viss frihet ved valget av
lærestoff, må friheten nødvendigvis bli begrenset. En utvelging kan
åpenbart ikke foretas ut fra vurderinger som står i strid med dem
som er lagt til grunn for selve normalplanen. I en skole som i
størst mulig utstrekning skal være en skole for alle, må en unngå
særstandpunkter som utvalgskriterium. Enten stoffutvalget skjer
sentralt, lokalt eller individuelt, må visse grunnleggende
retningslinjer være bestemmende for utvalget.
Kulturtradisjonen har spilt en avgjørende rolle ved
utvelgin-gen av lærestoffet i skolen, og en må regne med at dette forholdet
fremdeles vil øve sin virkning. Samtidig er det klart at dagens
og morgendagens samfunn er meget sammensatt og komplisert,
og den faglige mangfoldighet i stofftilfanget blir stadig større.
Når en videre tar i betraktning at skolens oppgaver og
funksjoner er mange og mangfoldige, er det nødvendig at det også blir
en viss bredde i kriteriene for stoffutvalget. I realiteten vil det
måtte bli et kompleks av kriterier som skal legges til grunn ved
stoffutvelgingen i grunnskolen. Normal planutvalget finner det
påkrevet med en nærmere drøfting av disse kriteriene.
Folkeskolekomiteen av 1963 hevder at «skolen realiserer si
målsetjing gjennom undervisninga og den måten livet i skolen i
det heile er ordna på.» Antakelig er det stor enighet om dette
og også om at utvelgingen av stoff dermed må vurderes i lys av
grunnskolelovens intensjoner. Av disse intensjonene kan det
riktignok ikke utledes konkrete og detaljerte konsekvenser. Likevel
er det nødvendig å ha in mente at det her dreier seg om et viktig
sammenhengsforhold. At grunnskolen skal være en
allmenndannende skole gjennom hele sin lengde, og at alle dens elever i det
vesentlige skal ha den samme fagkretsen må således få følger for
hvilket lærestoff de enkelte fag blir tillagt og for hvilke mål som
blir satt for dem. Som et eksempel kan nevnes at den
fremmedspråklige undervisningen i grunnskolen må få en annen karakter
når den er obligatorisk for alle enn når bare de som ønsker det.
søker til den.
Heller ikke grunnskolelovens formålsparagraf gir bindende og
innlysende direktiver for stoffutvalget. At det forholder seg slik,
har for en del sammenheng med at formålsparagrafens ledd i seg
selv kan tolkes på mer enn en måte, og for en del skyldes det at
104
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
