Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 2. Skolens lærestoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En 3-delt oppgave
Stor vekt på det
«uforanderlige»
Kulturarven fra et
globalt synspunkt
det bare i mindre grad gis en fast sammenheng mellom et
stipulert mål og et bestemt lærestoff. Normal planutvalget har i
utkastet til ny normalplan gjort rede for sin tolkning av
formålsparagrafen og for sitt syn på de følger den bør få for valget av
lærestoff. Særlig i kommentarene til tredje og fjerde ledd er det
presentert en rekke synspunkter som utvalget mener må tas i
betraktning ved drøftingen av de forskjellige fags innhold.
Både når stoffutvalget sees i forhold til intensjonene i
grunnskoleloven i sin alminnelighet og i forhold til formålsparagrafen
i særdeleshet, må det selvfølgelig tas hensyn til de meninger om
grunnskolen og dens oppgave som kom til uttrykk i forarbeidene
til grunnskoleloven. I de viktigste dokumentene,
Folkeskole-komiteens innstilling, proposisjonen og innstillingen fra
kirke-og undervisningskomiteen, skifter nok synspunktene en del, men
på noe forskjellig vis, hevdes det i virkeligheten av alle at
grunnskolen må sies å ha en 3-delt oppgave — her gjengitt fra
Folke-skolekomiteens innstilling: den skal «formidle kulturarven», den
skal «ruste elevane for livet» og den skal «hjelpe elevane i deira
vokster og utvikling.» I overensstemmelse med dette melder det
seg tre hovedaspekter på stoffutvelgingen: ett som går på
samfunnets og vår kulturs tradisjoner, ett som dreier seg om den
praktiske nytte og ett som gjelder dannelse og personlighetsvekst.
Med kulturarven forstår Folkeskolekomiteen — for øvrig
uttrykt nøyaktig som i Læreplanen av 1960 — «den sum av røynsle
og innsikt som gjennom tidene er lagd ned i tru, sed og skikk,
kunst og dikting, vitskap og teknikk og i institusjonar» (s. 113).
At skolen skal føre videre en slik arv, må bl. a. bety at
stoffele-menter som er grunnleggende og «uforanderlige» må gis høy
prioritet. En slik vektlegging synes naturlig også fordi skolens
lærestoff til en viss grad må sees i sammenheng med arten og
mengden av den informasjon som våre massemedia formidler, og
som i første rekke gjelder det samtids- og dagsaktuelle. I stedet
for å gi bred plass i skolen til de siste nyheter, som en vanskelig
kan vurdere betydningen av i et lengre perspektiv, vil det være
riktigere å nytte dem som aktualisering og motivering og som en
innfallsport til et grundigere studium av kulturarven. På den
annen side bør den innsikt og erfaring som er innvunnet opp
gjennom tidene, gi et sikrere grunnlag for forståelse og vurdering
av aktuelle fenomener.
Ved anvendelsen av dette utvalgskriteriet er det nødvendig å
ta hensyn til at vi idag lever i en verden der forbindelsene
mel
105
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
