Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 2. Skolens lærestoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De enkelte fags
egenart
Begrensning av
stoffmengden
innen de
enkelte fag
Oversikt over
fagenes reale
innhold
Når skolens lærestoff skal velges, må også en rekke andre
forhold trekkes inn i vurderingene enn dem som berører
tolkningen av skolens formål og oppgaver. En kan f. eks. ikke utelukke
hensynet til de enkelte fags egenart. Deres logikk og struktur,
deres typer av problemer og oppgaver og deres behov for støtte
fra andre fag må respekteres. Enkelte fag — f. eks. matematikk og
språk — vil være avhengig av en viss progresjon som må
tilgodesees i fagplanene. De estetiske fag vil ha sine spesielle krav; her
vil kulturtradisjonen spille en vesentlig rolle for hva som ansees
som verdifullt innen diktning, musikk og bildende kunst. Det er
viktig at disse fagene ivaretar og utvikler både den skapende og
den vurderende evne hos elevene. I samfunnsfag og naturfag er
det sterkt påkrevet å ta hensyn til faglig egenart og indre logikk.
Dette er også nødvendig rent generelt ettersom stadig flere
interessegrupper i samfunnet søker å få sine spesielle emner inn
som fag eller deler av fag i skolen. Her må skolen være varsom,
slik at rammen for lærestoffet ikke sprenges og fagene bli
redusert til å være tjenere for ulike særinteresser.
Når skolens totale stoffmengde må holdes innenfor rimelige
grenser, vil det for de enkelte fag i praksis bety at tanken på å
«få med alt» må oppgis. Det er imidlertid viktig at stoffmengden
begrenses etter prinsipper som forhindrer at vesentlige faglige
verdier går tapt. For noen fags vedkommende vil det være
naturlig å si at en først og fremst må legge vekt på det elementære
eller det grunnleggende innen faget, for andre fag vil det være
mer naturlig å tale om at det er det typiske eller generelle som
må prioriteres. Hovedsaken må være at en fortrinnsvis tar med
det stoffet som ut fra en faglig vurdering er av størst verdi og
interesse.
Men emnene eller eksemplene skal også i størst mulig
utstrekning avspeile hele faget. I den senere tids debatt om de
utvalgs-prinsipper som legger vekt på «strukturer», «representative
ideer», «det elementære», «det fundamentale», «det
eksemplifise-rende» o. 1. møter en undertiden den oppfatning at det mest
representative for et fag er forskningsmetodene i faget, og at det
derfor er disse elevene først og fremst bør tilegne seg. Det må også
innrømmes at arbeidet med de enkelte fag etter hvert bør gjøre
elevene fortrolige med fagenes metoder, men undervisningen i
grunnskolen må etter Normalplanutvalgets mening først og
fremst gi elevene innsikt i og i noen grad oversikt over fagenes
reale innhold. I f. eks. et fag som geografi er det ikke
tilstrekke
108
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
